Redigerer Bjørndaltrilogien (avsnitt)

=== Og bakom synger skogene ===
[[Fil:Måbødalen, 2011 August (Crop).jpg|mini|300px|{{sitat|Berghamrene over Jomfrudals djup blånet med vikende linjer i høstkveldens kaldrå luft. Bakom var himmelen som luende varme med et drag av blod, der solen sank. På den ytterste hammeren stod en bjønn, mørk som berget og været ned mot den brede bygd, hvor tåke røik over tjern og bekkefar|Åpningslinjene i ''Og bakom synger skogene''.<ref name="ReferenceA">[[#refOB|''Gulbranssen, 1949]], s. 13</ref>}}]]

'''''[[Og bakom synger skogene]]''''' (1933) er det første bindet i trilogien. Handlingen er lagt til den fiktive Bjørndals grend, en skogsbygd som ligger ovenfor Den brede bygd. Noe av handlingen er også lagt til byen. Sentralt i bindet ligger den dype motviljen mellom grenda og bygda, samkvemmet karakterene i mellom og forholdet til pengemakt og [[Vårherre]]. Bindet innledes med en [[slagbjørn]]s herjinger i Den brede bygd og deres motvillige bønn om hjelp fra Bjørndalene. I dette første bindet gir forfatteren kun vage steds- og tidsangivelser. I senere bind er han langt tydeligere. Det viser seg blant annet at byen er Kristiania. Undertittelen på førsteutgavene avslører at handlingen finner sted siste halvdel av 1700-tallet og ved begynnelsen av 1800-tallet.

Hovedpersonen i boken er ''[[Dag Bjørndal]]'', som etter broren Tores død tar over Bjørndal; hovedgården i Bjørndals grend som i sin helhet hører til slekten. Nettopp slekt er et gjennomgangstema i hele trilogien, og spiller en sentral rolle også i det første bindet. Marit Karine Slotnæs skriver: «[D]et er blodet som er fiksjonens egentlig hovedperson og fortellingens røde tråd»<ref>[[#refSlotnæs|''Slotnæs, 2005'']], s. 62</ref> Hevn for Bredbygdas misunnelse og urett bæres ikke bare for Bjørndalene selv, men for hele slekten deres.<ref>[[#refSlotnæs|''Slotnæs, 2005'']], s. 63 «I et gjestebud på Bøhle helt ytterst i Bredbygda, der Tores kone har slektninger, havner i Dag i et slagsmål som nesten gjør ham til drapsmann. Da Dag kom hjem med blod på klærne, ble Tore misunnelig på den yngre broren, som hadde fått "slått fra seg litt" og dermed hevnet noe av den uretten som var blitt slekten til del opp gjennom årene.»</ref> Striden mellom Bjørndalene og Den brede bygd blir understreket gjennom et slagsmål Dag havner i tidlig i boken. Hendelsen setter dype spor og fører til at pengene helt tar over for vold som middel i konflikten.<ref>[[#refSlotnæs|''Slotnæs, 2005'']], s. 64 «[D]en blodige kniven er byttet ut med et moderne våpen: Penger.»</ref> Forsøket på å bygge seg opp finansielt lykkes, men så rammer tragedien og Dags eldre bror Tore og hans familie omkommer. Tores død blir av Dag tolket som en straffedom fra Gud mot slektens hevntanker, og han overlater dermed hevnen til Ham. Tankestrev rundt blant annet dette skal komme til å oppta Dag gjennom hele trilogien.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 18 «Gammel-Dags heroiske kamp mot hevn-tanker og pengeblinda og for en kristen-humanistisk virkelighetsforståelse er hovedmotivet i bøkene.»</ref> Dag blir gift og viderefører slekten. Den ene sønnen hans får navn etter han selv, og kalles Unge-Dag. Han blir med tid arvingen til Bjørndal. En major og datterens hans, Adelheid, er blant flere personer som knytter bekjentskap til Bjørndalene, og Adelheid og Unge-Dag nærer med tiden dype følelser for hverandre.

Slotnæs fremholder at trilogien også kan leses [[allegori]]sk som en fremstilling av sentrale motsetninger i menneske- og samfunnsliv, og at form og innhold særlig i det første bindet flyter over i hverandre.<ref>[[#refSlotnæs|''Slotnæs, 2005'']], s. 59 «Trilogien kan med utbytte leses bokstavelig, som flere godt fortalte, mer eller mindre sammenbundne, spennende og dramatiske historier. Hele trilogien kan imidlertid også leses allegorisk, det vil si som en gjennomført billedlig fremstilling av abstrakte begreper. Lest på en slik måte fremstår trilogien som en pedagogisk oppstilling av motstridende begrepspar som nytt/gammelt, ond/godt, sterkt/svakt, sykt/friskt, og hvordan de to sidene, pluss- og minussiden, på forskjellige måter og til ulike tider kjemper om overtaket i menneskene og i samfunnet. Det er ikke mulig å skille skarpt mellom innhold og form hos Gulbranssen. Ideologien, de grunnleggende idémessige forutsetninger, viser seg gjennom, og er uløselig sammenbundet med forfatterens bildesterke språk. Særlig for den første bokens del, kan man si at innholdet er formen, og at formen er innholdet.»</ref> Et av hovedtemaene er etter hennes mening «[f]orholdet mellom ung og gammel, gammelt og nytt»<ref name="Slotnæs69" /> Med Dags giftermål med en kvinne fra byen møtes to kulturer; det opprinnelige brynes mot det moderne. Det opprinnelige endres kun varsomt og virker retningsgivende, men oppnår samtidig å løftes «fra et lavere til stadig høyere kulturnivå»<ref name="Slotnæs69" />

Et annet sentralt annet sentralt utviklingstrekk i første bind, ifølge Slotnæs, er hvordan begreper som «rett» og «plikt», som lenge har hatt sin plass på Bjørndal, blir supplert med «barmhjertighet» og «rimelighet» Hun skriver: «Det som avgjør om noe er godt er ikke alene resultatene. En gjerning med gode konsekvenser er ikke noe bedre enn en dårlig, hvis den er gjort med hevn og egen vinning i tankene.»<ref>[[#refSlotnæs|''Slotnæs, 2005'']], s. 76</ref>

Slotnæs deler inn Gammel-Dags<ref>Dag blir gitt dette kallenavnet for å skille ham fra sønnen.</ref> utvikling gjennom trilogien etter bøkene: «I den første boken dreier det seg om å sikre utkommet, noe å leve av»<ref name="Slotnæs82" /> Hun påpeker også at fokuset er rettet mot «arbeids- og blodsfelleskapet{{sic}} på Bjørndal»<ref name="Slotnæs83"/>