Redigerer Bjørkelurvemåler (avsnitt)

== Betydning i evolusjonsbiologi ==
Den mørke formen er normalt sjelden, men den ble meget vanlig i og rundt engelske [[industri]]byer på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Det ble antatt at dette skyldtes at luftforurensing drepte den lyse [[lav]]en som normalt dekka trærne og at trærne også delvis ble farget svarte av [[sot]] på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Man snakker om [[industriell melanisme]], at den svarte varianten ble favorisert av [[forurensing]], ved at de ble godt kamuflert mot de sotsvarte trestammene, mens normale, lyse individer ble ganske synlige for fugler. Den engelske entomologen [[Bernard Kettlewell]] gjennomførte et berømt studium av dette fenomenet<ref name="Kettlewell_55" />, som har gått inn i svært mange lærebøker i [[biologi]] og [[evolusjon]]. På tidlig 2000-talle ble dette studiet kritisert for svakheter når det gjaldt [[eksperimentdesign]], og påstander om regelrett svindel har fått stor oppmerksomhet blant [[kreasjonist]]er særlig etter en bokutgivelse på 2000-tallet av journalisten Judith Hooper<ref name="Hooper" />. Påstandene i boka ble sterkt imøtegått av evolusjonsbiologer i sentrale tidsskrifter som [[Nature]]<ref name="Coyne_2002" /> og [[Science]]<ref name="Grant_2002" />. Kritikken ledet til at Kettelwells arbeidert ble gått grundig etter i sømmene og både nye eksperiemnter, genetiske arbeider og parallelle eksempler fra andre tilsvarende arter har i ettertid bekreftet den grunnleggende forståelsen av fenomenet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Majerus, M.E.N.|tittel=Industrial Melanism in the Peppered Moth, 'Biston betularia': An Excellent Teaching Example of Darwinian Evolution in Action|publikasjon=Evolution: Education and Outreach|utgivelsesår=2008|nummer=2|side=63–74|url=https://evolution-outreach.biomedcentral.com/articles/10.1007/s12052-008-0107-y|besøksdato=2022-02-24}}</ref>

Hovedkonklusjonene til Kettlewell har vist seg å være holdbare også etter seinere grundige etterprøvinger.<ref name="Majerus_98" /><ref name="Grant_99" /> I seinere år, etter at sotforurensinga er borte og trærne igjen er dekka av lys lav, har det vist seg at den svarte formen er blitt sjelden igjen. Endring i frekvenser av lys og mørk form av bjørkelurvemåler er fortsatt et av de klareste eksempler på at effektene av [[naturlig seleksjon]] er direkte observerbare.