Redigerer Bispekapellet (avsnitt)

=== Kapellet ===
Kapellet har ett rom, som et kor. Det er bygd i [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil. Mellom hovedbygget og kapellet er det en gang som kalles kapellgangen. I 1727 var det her åpnet fram til portalen. Gangen var innebygd med hovedbygget i 1745.

Kapellet omtales første gang i 1317, da som biskopens kapell.<ref>23.4.1317 i [[Diplomatarium Norvegicum|DN]] IV nr. 119 – j capellonne i biskups garðe j Stawangre (i kapellet i biskopens gård i Stavanger).</ref> I 1610 og 1641 omtales den bare som kapellet.<ref>Arne Kvitrud: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf: .. i Capellen paa gammelgaarden.</ref> <ref>Lexow, 1960, side 57 om 1626.</ref> I 1712 omtales den på latin som ''capella domestica'' – huskapellet.<ref>[[Arni Magnusson]]: «Reisenotater 1712 fra Stavanger», Jon Olafsons hånd, [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Ms 4°, 586:6.</ref>  I 1745 var kapellet Kongsgårds lager, og omtales som Fadeburet. I 1800-talls kilder omtales Bispekapellet konsekvent for Munkekirken. Den ble brukt blant annet til teater og kjelleren til vinkjeller.<ref>[[Morten Stige]]: «Stavangerkorets utvidelse og innflytelse», Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1977, særlig side 61.</ref> Kirken var da biskopens personlige kapell i middelalderen, og en del av Kongsgård («Den gamle bispegården») i ettertid.

Kapellet er bygd i samme stil som koret i Domkirken. Det gjør at kapellet dateres til en gang i perioden 1272-1300.  [[Gerhard Fischer]] mente at Bispekapellet var noe av det første som ble bygd etter brannen.  [[Louis Kloster]] mente at Bispekapellet med sin utvidete grunnplan var den nyeste delen av steinbyggene på Kongsgård. Den doble østveggen med to helt ulike fundamentdybder i underetasjen, forteller at kapellet ble forlenget mot øst i forhold til Bispegården og den opprinnelige underetasjen. Han mente videre at etter [[Bybranner i Stavanger|bybrannen]] (i 1271 eller 1272) ble kapellets toppetasje bygget i stein, og ca. 1290 overdekket med brannsikre steinhvelv. Den enkle konstruksjon taler for at hvelvene er fullført før det gotiske koret på domkirken. Spissbuesnittene tyder på at det er overført noen erfaringer til domkirkens større og høyere hvelv.<ref>Kloster, Louis: Restaureringen av bispekapellet i Stavanger 2000-2002, Stavanger domkirke, rapport nr. 2/2002. Stavanger, 10.12.2002, side 12.</ref> <ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 7.</ref>

I kapellet er det er steintak ([[Hvelv (arkitektur)|hvelvet]]). Over denne er det et tretak. Tretaket ble hevet i 1895-1896. [[Johan Meyer]] viste til at begge gavltrekantene var oppmurt på nytt. Murverket hadde meget små bruddsteiner, med tykkelse som var halvparten av det nedenforliggende partiet. Den firkantete gluggen øverst i gavlen mente han hadde vært spissbuet, og at taket måtte ha vært høyere for å få plass til vinduet.<ref>Meyer, 23.10.1893.</ref> Veggene og tretaket ble hevet 0,5m på sidene og 2m i mønet på 1890-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 5.</ref> Loftet over steinhvelvingen er uten tilkomst.<ref>Meyer, 23.10.1893</ref>
[[Fil:Bispekapellet Munkekapellet - an10071204121009.jpg|thumb|Bispekapellet i en plantegning og en snittegning - sett fra Domkirken. De er tegnet av [[Håkon Thorsen]] i 1876, etter skisser fra [[Henrik Thrap-Meyer]].]]
Veggen mot kirkegården nærmest kapellet og skolegården, var forlenget 3,5 meter i tre meters høyde. I forlengelsen var det en spissbuet klebersteinsportal og trappetrinn. Portalen sto tvers overfor bispeportalen i Domkirken. Den var forholdsvis rikt utsmykket i gotiske stil. På kirkegården sto det et skur foran portalen. Portalen og muren ble revet i 1876.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 6.</ref>    
[[Fil:Bispekapellet_gotisk_østvindu_-_grindverksvindu.jpg|thumb|Østvinduet i gotisk stil - sett fra Byparken. {{byline|Arne Kvitrud, 2013}}]]  
Vinduet mot Breiavatnet er nå det eneste vinduet i kapellet. Det er et såkalt [[grindverk|grindverksvindu]] av [[kleberstein]]. Det er bygget i samme stil som vinduene i koret i Domkirken. Ordet grindverk viser til at glassflaten er delt opp og støttet av tilhogd stein.

I 1865 var det bare inngang til kapellet fra kapellgangen i hovedbygget. Noen år tidligere var der i Rektorhagen et trebygg med trappegang til kapellgangen.<ref>Formannsskabets indstillinger, 1865, side 264. Inngangen var i 1865 dekket med påspikrede bord.</ref>

Vi vet ikke så mye om det opprinnelige inventaret, men det var i 1712 tre altere – ett i øst og ett på hver langside. Trolig var de veggfaste, siden de var bevarte. Det har vært heftige diskusjoner om glassmaleriene i vinduet i østveggen, uten at en vet hvordan de var opprinnelig. Det er røde malingsrester i sluttsteiner i taket, men de er fra et ukjent tidspunkt.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 8.</ref>