Redigerer
Bispegata (Oslo)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Middelalderens Biskopsallmenning=== «Biskopsallmenningen» er dokumentert skriftlig gjennom [[Diplomatarium Norvegicum|diplomer]] fra 1300-tallet<ref>{{Kilde www|url=http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=3937&s=n&str=alm%C3%83%C2%A6%25|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=|forfattere=|dato=4. september 1367|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=|sitat=biscops almænningenom}}</ref><ref name="rfr1">{{Kilde www|url=http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4035&s=n&str=almen%25|tittel=Diplomatarium Norvegicum|besøksdato=|forfattere=|dato=7. mai 1389|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=|sitat=biskups almenninghenom}}</ref> – og gjennom nedskrifter/avskrifter av den gamle byloven som skriver seg fra ca. 1276.{{Sitat|Gangvakt skal 6 mann holde hver natt … De skal møtes ved Hallvardskirken, to skal gå ut på bryggene langs Biskopallmenningen og så ut langs bryggene, likeså to langs Vestre strete og to langs Østre strete og øst på løkkene, og treffes ute ved Mariakirken: de skal hver gang skiftes og gå der til det er dag og det ringes i småkirkene. Rope skal de ved hver allmenning som ligger på tvers i vår by.|''[[Magnus Lagabøtes bylov]]'' ca. 1276}}Allmenningene (gatene) lå på tvers av byen, mens [[Strete|stretene]] (veiene) fulgte byens utstrekning på langs. Oslo hadde to streter: [[Vestre strete|''Langstrete'']] (også kalt ''[[Vestre strete]]'' sørvest for Oslo torg og [[Nordre strete (Oslo)|''Nordre strete'']] nord for Oslo torg) og [[Østre strete (Oslo)|''Østre strete'']] (også kalt ''Søndre strete'' og ''Eyrastrete'' lengst sør). I tillegg er det identifisert seks allmenninger (det har etter alt å dømme vært flere). To av allmenningene er kjent ved navn: Biskopsallmenningen og [[Klemetsallmenningen]]. Allmenningene startet ved Bjørvikshavnas bryggeanlegg og gikk østover i Middelalderbyen. Biskopsallmenningen som startet ved Bispebrygga, løp langsmed Bispeborgens søndre festningsmur og opp til Oslo torg. Østover fra Oslo torg gikk det ingen vei eller gate. Der lå Oslo bispedømmets hovedkirke St. Hallvardskatedralen, med kirkegård. Det var en mektige [[Katedral|steinkatedral]] viet Oslos [[skytshelgen]] [[St. Hallvard]]. Den sto trolig ferdig i 1130, da kong [[Sigurd Jorsalfare]] ble gravlagt i denne daværende Oslo [[Oslo domkirke|domkirkes]] [[Kor (arkitektur)|kor]].{{Sitat|Med sin spesielle arkitektur skilte Hallvardskirken seg fra de andre store katedralene fra samme periode. Mens man i Trondheim, Bergen og Stavanger var påvirket av impulser vestfra, hentet byggherrene i Oslo impulser fra sør og øst, og kirken fikk både langskip, sideskip og tverrskip, slik man var begynt å bygge sørover i Europa. Oslos første domkirke skulle bli et forbilde for senere kirkearkitektur i landet, noe vi fremdeles kan se i Gamle Aker kirke i Oslo, [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken på Hadeland]] og [[domkirkeruinene på Hamar]].|''En guide til Oslo domkirke'', Hilde Brunsvik 2003}}Ved nordsida av Biskopsallmenningen/ Oslo torg lå Oslo bispegård. Fra begynnelsen av 1100-tallet strakte Oslo-bispens eiendom seg fra Bjørvika og opp til Langstrete (Nordre strete). [[Nikolas Arnesson|Bisp Nikolas Arnesson]] utviklet bispegården til et lukket borganlegg med [[tårn]] og festningsmurer, derav navnet [[Oslo bispeborg]]. Han fikk også bygget ei takoverbygd bru ([[drombegang]]) mellom Bispeborgen og St. Hallvardskatedralen, slik at han tørrskodd og uforstyrret kunne krysse Nordre strete når han skulle til og fra kirken. Ved sørsida av Biskopsallmenningen/ Oslo torg lå bygårdene tett i tett; hver av dem bestod av flere tømmerhus som ivaretok ulike funksjoner. Ved Oslo torg ser det også ut til at Gamlebyens [[Oslo rådhus|rådhus]] (rådstue) lå mot slutten av Middelalderbyens tideverv. Rådhuset skiltet med åpen vinkjeller.<ref>{{Kilde avis|tittel=Er dette vinkjelleren i Oslos første rådhus?|avis=Aftenposten|url=http://www.osloby.no/nyheter/Er-dette-vinkjelleren-i-Oslos-forste-radhus-7566901.html|besøksdato=|etternavn=|fornavn=|dato=14. mai 2014|side=|sitat=|arkiv-dato=2015-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150128115710/http://www.osloby.no/nyheter/Er-dette-vinkjelleren-i-Oslos-forste-radhus-7566901.html|url-status=død}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon