Redigerer Bislett stadion (avsnitt)

== Bislett som skøytearena ==
[[Fil:Clas Thunberg Bislett OB.NW3251.jpg|thumb|[[Clas Thunberg]] på Bislett, ca. 1925.{{Byline|Ukjent / Oslo Museum}}]]
Det første [[VM på skøyter, allround for herrer|VM]] ble arrangert på Bislett allerede i [[Allround-VM på skøyter 1925, menn|1925]], men på [[1920-årene|20]]- og [[1930-årene|30-tallet]] ble skøytebanen stort sett brukt til internasjonale arbeideridrettsstevner, mens [[Frogner stadion]] var hovedarena for skøyteløp i Oslo.

Det nye tribuneanlegget sto ferdig i 1940, og en rakk å avholde [[Allround-VM på skøyter 1940, menn|ett uoffisielt verdensmesterskap]] [[3. februar|3.]] – [[4. februar]] før krigen kom. Det første offisielle VM ble avholdt i [[Allround-VM på skøyter 1947, menn|1947]], og det ble senere arrangert elleve verdensmesterskap her – det siste i [[Allround-VM på skøyter 1983, menn|1983]]. [[EM på skøyter, allround for herrer|EM]] har gått på Bislett ti ganger, siste gang i [[EM på skøyter 1986, herrer|1986]]. Første norske verdensmester på Bislett var [[Per Ivar Moe]] i [[Allround-VM på skøyter 1965, menn|1965]], den neste [[Amund Sjøbrend]] i [[Allround-VM på skøyter 1981, menn|1981]], og den siste [[Rolf Falk-Larssen]] i 1983. Hjalmar Andersen ([[EM på skøyter 1951, menn|1951]]), Knut Johannesen ([[EM på skøyter 1960, menn|1960]]), Fred Anton Maier ([[EM på skøyter 1968, menn|1968]]) og [[Kay Stenshjemmet]] ([[EM på skøyter 1976, menn|1976]]) er blitt europamestere på Bislett.

Det største enkeltarrangementet var [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952|skøyteløpene under OL i 1952]], der Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer. 

Bislett har ved flere anledninger kunnet fremby rekordis, og det er gjennom tidene satt ti verdensrekorder på enkeltdistanser og fem sammenlagt. [[26. januar]] [[1963]] satte Knut Johannesen verdensrekord på 5000 m med 7.37,8, og slettet dermed [[Boris Sjilkov]]s åtte år gamle rekord fra [[Medeo]]-banen i [[Alma Ata]]. Under VM i 1965 satte [[Jonny Nilsson]] verdensrekord med 7.33,2. I [[1966 ]] satte Fred Anton Maier verdensrekord på 10&nbsp;000 m med 15.32,2, og under EM i [[1968]] underskred han sin egen gjeldende rekord med nesten ti sekunder, og gikk inn til 15.20,3. To ganger senere er det blitt satt verdensrekord på 10 000 m på Bislett, og begge gangene ble rekorden tatt tilbake fra Medeo: under EM i [[1976]] gikk [[Sten Stensen]] på 14.50,31, og under EM i [[EM på skøyter 1982, menn|1982]] kom [[Tomas Gustafson]] inn på 14.23,59 – Bisletts siste verdensrekord.

Siste skøyteis ble lagt på Bislett sesongen 1987/88.