Redigerer Birkebeinerne (film) (avsnitt)

===Historiefaglig kritikk===
Middelalderhistorikeren [[Hans Jacob Orning]] har kritisert populærhistoriske fremstillinger for å spre myter og fordomsfulle skildringer av [[borgerkrigstiden]]. Filmen uttrykker en [[Nasjonalisme|kraftnasjonalisme]] «som gjer vald på historia med ei svart/kvit-polarisering».<ref name="orning">{{Kilde artikkel|forfatter=[[Guri Kulås]]|tittel=Nettverk viktigare enn sverdet|avis=Klassekampen|side=46-7|dato=13. februar 2016 }}</ref> og videre at «Birkebeinarane og baglarane var begge indre konfliktfylte grupperinger av stormenn. Dei dreiv ikkje [[klassekamp]]. Det fanst ei ideologisk side ved tvikampen, som gjekk inn i den store maktstriden mellom kyrkja og fyrstane, men i realiteten hadde opprørsgruppene mykje til sams. Ikkje minst var dei alle nordmenn. I filmen er baglarane danskar - med paven i bakgrunnen. Det beste ein kan seie til det, er at filmen set borgarkrigstida inn i eit  internasjonalt perspektiv, noko som lenge var mangelvare i norsk historieskriving».<ref name="orning" />

Orning har kritisert historieframstillingen for at «det blir for manga Håkon-ar å halda styr på, slik at ein av dei blir kalla Gisle i staden. Han er eigentleg jarlen [[Håkon Galen]]. Litt verre er det at «Gisle» er gjort til den store [[antagonist]]en i forteljinga. Det har ingenting med fakta å gjera. Håkon Galen vart i praksis kong Håkons [[fosterfar]]». Orning hevder at «Og viktigare enn ætta var vener og alliansar, men desse kunne skifta, og det var godtatt. Dagens fiende var morgendagens allierte, difor var det vanleg å gje [[grid]] - nåde for overvunne. Når baglarane i filmen hemnar seg på birkebeinaren [[Skjervald]], er det mot norma».<ref name="orning" />

Orning har også uttalt seg positivt om filmen for at «filmskaparane har greid å spinne mykje ut» av denne gode historien.<ref name="orning" />