Redigerer Birgitte Thott (avsnitt)

=== Oversettelser ===
I tidens ånd begynte hun med å oversette andaktsbøker fra fremmede språk: i [[1652]] oversatte hun [[Philp Mornay|Philp Mornays]] ''Gudelige Betænkninger over nogle Skriftens Sprog'' fra fransk, i [[1658]] (eller [[1654]]) biskop [[Joseph Hall|Joseph Halls]] ''Traktat om Sindets Fornøjelser eller Raad mod al Bekymring'' fra engelsk. I [[Karen Brahe|Karen Brahes]] bibliotek, som ble grunnlagt av hennes svigerinne [[Anne Gøye]], finnes det flere av Birgitte Thotts upubliserte oversettelser av andaktsbøker.

Det eldste arbeidet fra hennes hånd finnes imidlertid i [[Københavns Universitetsbibliotek]]. Det er en håndskrevet oversettelse fra [[1636]] av ''Fürstenspiegel'' (Fyrstespejl), akademikeren [[Holger Rosenkrantz (1574-1642)|Holger Rosenkrantz]]' utgivelse samme år av tyske avhandlinger og brev fra [[hertug]] [[Albrecht av Preussen]]. Denne utgivelsen ble meget skjebnesvanger for utgiveren selv. Oversettelsen er tilegnet Birgitte Thotts "moster" [[Sophie Axelsdatter Brahe|Sophie Brahe]], Rosenkrantz’ hustru. Sophie Brahe var egentlig moster til Birgitte Thotts ektemann, som hadde hatt et meget nært forhold til ekteparet Rosenkrantz.

Senere vendte hun sin oppmerksomhet mot klassisk filosofi, og i 1658 oversatte hun [[Lucius Annaeus Seneca|Lucius Annaeus Senecas]] skrifter i en statlig [[foliant]], som i [[1661]] ble fulgt av et par mindre arbeider: [[Epiktet|Epiktets]] håndbok i den [[Stoisisme|stoiske]] filosofi (ved [[Flavius Arrianus]]) og [[Cebetis fra Theben|Cebetis fra Thebens]] ''Tavle'', en allegori om dyder og laster. Disse verkene ble alle oversatt fra latin.