Redigerer Biologisk systematikk (avsnitt)

=== 3. Fylogenetikk ===
[[Fylogenetikk]]ens oppgave er å ''rekonstruere organismenes slektskapsforhold'' («livets tre»). Dette er i dag en viktig del av systematikken, men det har ikke alltid vært slik.

For det første forutsetter en rekonstruksjon av [[organisme]]nes [[stamtre (evolusjon)|stamtre]] at denne i det hele tatt fins. Det må med andre ord ha funnet sted og finne sted [[evolusjon]]. Den allmenne innsikten av at [[evolusjon]] finner sted, ble imidlertid ikke allment akseptert før på [[1800-tallet]] (se [[evolusjonsteori]]). Systematikken som vitenskap er derimot mye eldre enn dette.

For det andre kan man godt bygge en systematikk på andre kriterier enn [[slektskap (evolusjon)|evolusjonær slektskap]], selv om man ikke betviler evolusjon. Dette illustreres bl.a. av 1950-talles numeriske systematikk (se [[#1800- og 1900-tallet|under]]).

Hovedgrunnen for å bruke evolusjonær slektskap er at systemet dermed automatisk blir hierarkisk. Men klarer seg med andre ord med ett eneste kriterium, nemlig slektskap. Alternativt måtte man ha funnet på et nytt kriterium på hvert trinn i systemet, som f.eks. i [[Carl von Linné|Linnés]] [[seksualsystem]] (se [[#Linnés taksonomi|under]]). Dessuten blir organismer bedre sammenlignbare når de grupperes sammen med slektninger. Man ser f.eks. lettere om lignende egenskaper hos to arter virkelig er «identiske» (dvs. [[homologi (biologi)|homologe]]), eller om de bare ligner ''tilsynelatende'' (dvs. er [[analogi (biologi)|analoge]]).

Fylogenetikken er den eneste av de seks systematiske aktivitetene som er [[vitenskap]]elig i egentlig forstand. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre er mindre viktige. Men fylogenetikken er den eneste delen av systematikken hvis resultater er overprøvbare. Se [[fylogenetikk]] for metodene som brukes i stamtrerekonstruksjonen.