Redigerer Binders (avsnitt)

=== Motstandssymbol under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]]===
[[File:Norway's WW2 Resistance Museum in Oslo (Hjemmefrontmuseet). NS advarsel mot passiv organisert motstand, binders (paperclips), Sarpsborg 1940-11-18. Photo 2017-11-30.jpg|thumb|Binders som [[jakkemerke]] ble symbol på nasjonalt samhold og [[hjemmefronten|motstand]] mot [[reichskommissariat Norwegen|okkupasjonsmyndighetene]] og fascistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS) under [[andre verdenskrig i Norge]] 1940–1945. I annonsen fra november 1940 advarer [[Hirden]], NS' paramilitære organisasjon, mot «passiv organisert motstand» og truer med at de som bruker «små papirklemmer anbragt i jakkeoppslaget eller kåpen» vil bli arrestert. Ifølge «London-kringkasteren», nyhetskanalen for [[eksil-regjeringen i London]], hadde bindersen en «demonstrativ og provoserende hensikt».{{byline|Fra utstilling i [[Norges Hjemmefrontmuseum]], 2017}}]]
En binders i jakkeoppslaget ble brukt demonstrativt som tegn på ''samhold'' under [[andre verdenskrig i Norge]], i protest mot [[Reichskommissariat Norwegen|okkupasjonsmakten]] og dens norske forbundsfeller. Evnen til å «holde sammen» var grunnen til at den egnet seg til formålet. Forfatteren [[Finn Bø]] skrev i boken ''Forbuden Frukt'' fra 1945 at det særlig var forakten for Quislings fascistparti [[Nasjonal Samling]] (NS) som fikk «den tause, forbitrede våpenløse hæren» til å lete etter synlige tegn for å markere standpunkt. Høsten 1940 ble noen studenter enige om at en binders i knapphullet skulle være symbolet for samhold. «Nyheten spredte sig som en løpeild over byen, og neste dag gikk halve Oslo med binders i knapphullet…En uskyldig kontorrekvisitt var plutselig blitt et politisk emblem, som skulde vise sig å være av aller ’farligste sort’ og avstedkomme tumulter og massearrestasjoner».<ref>Bø, Finn: ''Forbuden frukt''. Oslo 1945, s. 62-65</ref> 

Bindersaksjonen var innledningen til en rekke lignende kampanjer, som alle bidro til å styrke motstandsviljen og ergre okkupasjonsmakten tilstrekkelig til at de gjorde seg latterlige. De mest kjente motstandssymbolene etter bindersen var røde toppluer og blomster i knapphullet på [[Haakon VII|kongens]] 70-årsdag [[3. august]] [[1942]]. Myndighetenes hjemmel til å slå ned på slike demonstrasjoner var [[rikskommissær]] [[Josef Terboven|Terbovens]] forordning av 25. september 1940 om forbud mot politiske partier og derav følgende forbud mot å bære «merker, tegn, emblemer, klæsplagg og lignende som uttrykk for en demonstrasjon».<ref>
{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 41}} Artikkelen i Norsk Krigsleksikon gjengir en udatert notis fra en uidentifisert avis med kunngjøring om forbudet mot slike demonstrasjoner.</ref>

Under krigen visste alle at binders ble brukt som tegn på samhold mot fienden. Da bindersen senere ble et nasjonalsymbol, antok mange at den ble valgt til å markere motstand fordi den var oppfunnet i Norge. Men «norskheten» var ukjent for de fleste til lenge etter krigen. Fortellingen om binders som motstandssymbol fant veien inn i norske leksika flere år før de proklamerte den som en norsk oppfinnelse.<ref>''Aschehougs konversasjonsleksikon'', supplementsbind, Oslo 1952</ref>  

Binders skal også ha vært brukt som motstandssymbol i [[Frankrike]]. ''Gaule'' er et fransk ord for stav eller stolpe. To stolper heter ''deux gaules''. Den synlige del av en binders i brystlommen kan da se ut som to stolper og bringe tankene hen på [[Charles de Gaulle]].<ref>''Aschehougs konversasjonsleksikon'', Oslo 1974, bind 2, s. 695</ref>