Redigerer Bilrasjonering (avsnitt)

=== Importbegrensninger etter andre verdenskrig. ===
Etter den [[andre verdenskrig]] var det et stort gjenoppbyggingsbehov i [[Norge]] og det var begrenset tilgang på utenlandsk [[kapital]] til å betale for import. Gjenoppbygging av eksportindustrien og av infrastruktur var prioritert. Private personbiler hadde en mindre rolle i transportdekningen og var ikke allemannseie. Salgsreguleringen ble flyttet fra importør til kunden ved innføring av kjøpetillatelse. Kun personer med et betydelig behov for bil fikk kjøpetillatelse. Dette ga stor etterspørsel etter bruktbiler. Omsetningsprisene for bruktbiler ble regulert.

Det var tillatt å bytte forskjellige eksportvarer mot biler slik at importen ikke innebar bruk av valuta. Det var også bensinrasjonering de første årene etter krigen. Like etter krigen var det nærmest kjøreforbud. I perioder var det forbudt å kjøre på spesielle tidspunkter som om kvelden. 

Valutatilgangen ble raskt bedre utover 1950-årene.Antall tildelte kjøpetillatelser økte for hvert år. Importbegrensning av [[Buss|busser]] og [[Lastebil|lastebiler]] opphørte fra 10. juli 1951, og for varebiler fra 1. september 1959<ref>John Winding-Sørensen (2015) side 88</ref>.  Bilrasjonerings-ordningen opphørte 1. oktober 1960, noe som ga et kortvarig stort oppsving i salget av nye biler og i utskifting av eldre biler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960|tittel=Bilen ble allemannseie i 1960|besøksdato=13. desember 2021|forfattere=Jan Monsrud|dato=4. august 1999|forlag=SSB|sitat=Rasjoneringen av personbilen ble opphevet 1. oktober 1960. I prinsippet var bilen tilgjengelig for alle fra denne dato. Opphevelsen signaliserte starten på en rask økning i tallet på registrerte biler. I løpet av perioden fra 1960 til 1964 ble personbilparken fordoblet til drøyt 410 000 biler.}}</ref> En virkning var at etableringen av nye [[Bensinstasjon|bensinstasjoner]] økte betydelig.