Redigerer Billy McMillen (avsnitt)

=== Splittelsen i IRA ===
I september 1969 innkalte McMillen IRAs kommandanter i Belfast til et møte. Billy McKee og flere andre kom bevæpnet til møtet, og krevde McMillens avgang. Han nektet, noe som førte til at flere brøt ut og nektet å ta ordre fra ledelsen i [[Dublin]]. De fleste av utbryterne ble med på å danne [[Den provisoriske IRA]] (PIRA) i desember 1969. McMillen forble lojal mot Dublinledelsen, i den delen av IRA som ble til Den offisielle IRA. 

Det brøt ut en feide mellom OIRA og PIRA, og i april [[1970]] ble McMillen skutt og såret av PIRA-medlemmer i Lower Falls. Feiden la seg i løpet av våren.  

I juni 1970 hadde OIRA sin første større konfrontasjon med [[British Army]], som hadde blitt satt inn i Belfast året før. Under ransakingen av en bygning som ble brukt av OIRA i Lower Falls ble soldatene angrepet med en håndgranat av PIRA-medlemmer. Dette førte til at store styrker ble satt inn i området, og at det ble innført [[portforbud]]. Gjennom hele denne dagen var det skuddveksling mellom 80&ndash;90 OIRA-medlemmer ledet av McMillen og opp mot 3000 britiske soldater. Fem sivile ble drept, og omkring seksti såret. 35 rifler, seks maskingevær, fjorten hagler, håndgranater, eksplosiver og 21&nbsp;000 runder ammunisjon ble beslaglagt fra OIRAs lager. McMillen klandret PIRA for å først utløse hendelsen, og deretter nekte å delta i kampen mot de britiske soldatene. 

I mars [[1971]] brøt det igjen ut en feide mellom fraksjonene. PIRA forsøkte igjen å drepe McMillen og hans nestkommanderende, [[Jim Sullivan]]. Som hevn beordret McMillen drapet på [[Charlie Hughes]], et ungt PIRA-medlem. I tillegg ble [[Tom Cahill]], broren til PIRA-lederen [[Joe Cahill]], skutt og såret. Etter disse hendelsene møttes fraksjonene til forhandlinger, og inngikk våpenhvile overfor hverandre. I stedet rettet de oppmerksomheten mot British Army.