Redigerer Billedbok (avsnitt)

==Kjennetegn og virkemidler==
[[Fil:H Hoffmann Struwwel 18.jpg|thumb|[[Heinrich Hoffmann (forfatter)|Heinrich Hoffmanns]] klassiske ''Busteper'' (''[[Der Struwwelpeter]]'') fra [[1844]] er en samling groteske barnerim og en forløper for den moderne billedboka. Bildet viser ei side fra boka med en kort historie om en kresen gutt som dør av sult. De [[vignett]]pregede illustrasjonene forteller historien i flere trinn som en tegneserie.]]
===Samspill mellom ord og bilde===
Billedboka er en enhet der leseren møter tekst og bilde samtidig. [[Ikonotekst]]en er samspillet og sammensmeltninga mellom tekst og bilde, og den sier mer eller noe annet enn verbalteksten og bildene gjør om de blir presentert hver for seg. I skjønnlitterære billedbøker skaper derfor teksten og bildene det narrative forløpet, det vil si forteller historien, sammen. Også i bøker der selve historieforløpet ikke er så viktig eller tradisjonelt rettlinja, danner ord og bilder en [[dramaturgi]]sk helhet.

Ofte formidler teksten selv handlinga og tankene, mens illustrasjonene forklarer eller kommenterer dette innholdet.

===Billedbøker som pedagogikk, underholdning og kunst===
Den svenske litteraturviteren [[Ulla Rhedin]] sier i sin avhandling ''Bilderboken - på väg mot en teori'' fra [[1992]] at den moderne billedboka er «ett estetisk och poetiskt alltmer avancerat medium». Hun anser at mange billedbøker ofte har mer til felles med andre kombinerte kunstformer som tegneserier, [[film]] og [[teater]] enn med [[litteratur]] og voksenbøker. I Norge blir skjønnlitterære billedbøker stadig oftere behandlet som en selvstendig [[kunst]]form og en litteratursjanger med samme status som annen litteratur. 

Både språket, temaene og motivene i [[barnelitteratur]]en har vært tilpasset barn. Ikke sjelden har bøkene i tillegg hatt et [[pedagogikk|pedagogisk]] og [[oppdragelse|oppdragende]] formål. I nyere barnebøker har forfatterne og [[illustratør]]ene et friere forhold til denne tradisjonen. Ofte er uttrykkene påvirket av den visuelle [[populærkultur]]en eller av samtidskunsten. Dette har ført til et rikere utvalg av bøker der nær sagt alle tanker og følelser blir behandlet, og formspråket varierer fra det trygge og velkjente til grafiske og språklige eksperimenter. Dermed kan ulike billedbøker tilsammen tilby både [[læring]], kommersiell [[underholdning]] og [[kunst]]neriske opplevelser.

===Bildenes fortellerfunksjon===
I eldre barnelitteratur hadde [[illustrasjon]]ene som regel en dekorativ eller en gjenfortellende funksjon. Bildene skulle med andre ord pynte, speile eller gjenta teksten. I nyere tid har bildene like ofte en tolkende funksjon der de forsøker å utvide fortellingene med egne kommentarer og innspill. Bildene kan på denne måten få en nesten selvstendig fortellerfunksjon som løper parallelt med teksten, for eksempel gjennom små sidehandlinger. Det er også billedbøker som er helt uten ord, men bare bruker bilder. 

===Visuelle virkemidler===
Illustratøren tar i bruk ulike visuelle virkemidler for å fortelle historien med bildene sine. Det viktigste er valg av motiv, men også bildekomposisjonen, det vil si plassering av bildeelementene og størrelsen på dem, bruk av linjer, kontraster og gjentakelser. Bildeutsnittet (heltotalbilde, totalbilde, halvtotalbilde, nærbilde, ultranært bilde) og [[perspektiv]]et (vanlig sentralperspektiv, fugle- eller froskeperspektiv og verdiperspektivering) er også med på å styre hvordan leseren oppfatter innholdet. Fravær av rammer kan fungere dramatiserende og det er ofte lite rammer i bøker som handler om sterke følelser og psykologiske konflikter. Ellers er det en rekke andre [[Tegnekunst|tegnetekniske]] og [[grafikk|grafiske]] virkemidler, blant annet bruk av [[farge]]r, som kan være realistiske eller forklarende, varme eller kalde, dramatiske, dempende eller symbolske. Også den [[grafisk design|grafiske designen]] og [[layout|sideoppsettet]] med skrift og bilde kan spille inn.