Redigerer Bibelen (avsnitt)

== Det gamle testamentet ==
:''Utdypende artikler: [[Det gamle testamentet]] (kristen resensjon)<!-- som er hva? --> og [[Tanákh]] (jødisk resensjon).''

''Det gamle testamentet'' er [[jødedommen]]s hellige skrift, og som den eldste del av Bibelen også del av [[kristendom]]mens hellige skrift. Den består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn boksamlingene ''lov'', ''profeter'' og ''skrifter'' ([[jødedommen|jødisk]] tradisjon) eller i temaene ''lov'', ''historie'', ''[[poesi]]'' og ''[[profeti]]'' ([[kristendommen|kristen]] tradisjon). Antall bøker varierer; jøder regner tradisjonelt 24, mens kristne deler dem opp annerledes og derfor teller 39 (eller flere, om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med).

=== Den hebraiske bibel ===
Den hebraiske bibel ([[hebraisk|hebr.]] {{Hebraisk|תנ"ך}} ''tanakh'') inneholder 39 skrifter og er nesten identisk med Det gamle testamentet, opprinnelig skrevet på hebraisk og hovedsakelig av og til hebreere. Tanakh (TaNaKh) er et [[initialord]] for de tre delene i den hebraiske bibelen: [[Torah]] (''Loven''), [[Nebiim]] (''Profetene'') og [[Ketuvim]] (''Skriftene''). Teksten var opprinnelig hele den kristne bibel, og blir flere steder i Det nye testamentet referert til som «skriften» eller «skriftene».<ref>For eksempel 2 Tim 3,15 og Rom 15,4</ref> Den hebraiske bibelen er en viktig kilde til det [[teologi]]ske studiet av Bibelen, og teologistudenter undervises i hebraisk for å kunne studere teksten på originalspråket.

Der skriftene i den jødiske Tanakh inndeles i de tre hovedinndelingene, Loven, Profetene og Skriftene, har man i kristen tradisjon arrangert Det gamle testamentets skrifter i overensstemmelse med [[Septuaginta]] (LXX), som i stedet deler Bibelens bøker i historiske skrifter, visdomsskrifter og profetiske skrifter. Dette kan sies å gi et mer [[eskatologi]]sk preg som peker frem mot en fremtidig forløsning, idet samlingen dermed slutter med den [[Messias|messianske]] profetien sist i [[Malaki (GT)|Malaki]] – i motsetning til Tanakh som slutter med oppfordringen til å bygge et nytt [[tempel]] i slutten av [[Andre krønikebok]].

I den jødiske tradisjonen delte man rundt [[400-tallet f.Kr.]] de fem Mosebøkene inn i 54 ukentlige avsnitt som leses høyt som [[torahlesning]] hver [[sabbat (jødisk)|sabbat]]. Syklusen ender ved den jødiske festen [[Sukkot]] og begynner på nytt. Disse inndelingene tilsvarer dog ikke de nåværende kapitler.

==== Torah ====
[[Fil:Torah (The S.S. Teacher's Edition-The Holy Bible - Plate X).jpg|thumb|250px|Torahrull på [[hebraisk]], åpnet så den viser [[Andre mosebok]] 15,1-19.]]
Torahen, eller «loven» forstått som «instruksjon», er grunnlaget for de religiøse jødiske regler og forskrifter, og består av:
* [[Første mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|בראשית}} ''Bereshit'', gr. Γένεσις ''Génesis'', latin Genesis)
* [[Andre mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|שמות}} ''Shemot'', gr. Έξοδος ''Éxodos'', latin Exodus) 
* [[Tredje mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|ויקרא}} ''Vayikra'', gr. Λευιτικόν ''Leuitikón'', latin Leviticus)
* [[Fjerde mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|במדבר}} ''Bamidbar'', gr. Άριθμοί ''Arithmói'', latin Numeri)
* [[Femte mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|דברים}} ''Devarim'', gr. Δευτερονόμιον ''Deuteronómion'', latin Deuteronomium)

Den hebraiske tittelen kommer fra det første ordet i den respektive boken, bortsett fra Fjerde mosebok, hvor det er det femte ordet. Bøkene inneholder 613 ''mitzvot'' eller bud fra Gud, noe som danner basis for den religiøse jødiske loven ([[Halakha]]).

Torahen beskriver tre perioder i forholdet mellom Gud og mennesker. Første mosebok 1-11 beskriver menneskehetens generelle historie med [[skapelsen]], [[syndefallet]] og menneskets forfall etter dette. Heretter følger de siste 39 kapitlene i Første mosebok, hvor [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] blir utvalgt til stamfar for et tallrikt folk hvorigjennom verden skal velsignes.<ref>1 Mos 12,1-3</ref> Så blir Abraham kalt av Gud til å dra til [[Kanaan]], hvor løftet blir gjentatt til hans etterkommere, [[Isak]], [[Jakob (stamfar)|Jakob]] og [[Josef (stamfar)|Josef]]. I de siste fire bøkene fortelles historien om [[Moses]], som levde i [[Egypt]] flere hundre år etter patriarkene. De forteller om [[israel]]ittenes [[Andre mosebok|utvandring]] fra Egypt, ørkenvandringen og fornyelsen av pakten med Gud ved [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]]. Torahen slutter med Mose død.

==== Nebiim ====
[[Nebiim]], eller «profetene», innbefatter også noen av de skriftene man ofte henviser til som de historiske skriftene i Bibelen. Bøkene beskriver [[dommertiden]], opprettelsen av det israelittiske [[monarki]], delingen i to kongeriker og profeter som, på Guds vegne, advarer og dømmer kongene og folket i Israel. Skriftene slutter med [[babylon]]ernes erobring av Sørriket [[Juda]]. Ifølge jødisk tradisjon blir Nebiim inndelt i åtte bøker, en inndeling som normalt ikke følges i norske bibler:

* ''[[Josva]]'' (hebr. {{Hebraisk|יהושע}} ''Yehoshua'')
* ''[[Dommernes bok|Dommerne]]'' (hebr. {{Hebraisk|שופטים}} ''Shoftim'')
* ''Samuel'', [[Første Samuelsbok|Første]] og [[Andre Samuelsbok]] (hebr. {{Hebraisk|שמואל}} ''Shemuel'')
* ''Kongene'',[[Første kongebok|Første]] og [[Andre kongebok]] (hebr. {{Hebraisk|מלכים}} ''Melakhim'')
* ''[[Jesaja]]'', (hebr. {{Hebraisk|ישעיהו}} ''Yeshayahu'')
* ''[[Jeremia]]'', (hebr. {{Hebraisk|ירמיהו}} ''Yirmiyahu'')
* ''[[Esekiel]]'', (hebr. {{Hebraisk|יחזקאל}} ''Yekhezkel'')
* ''Tolvprofetboken'', (hebr. {{Hebraisk|תרי עשר}} ''Tre Asar''), inkluderer de tolv små profetene: [[Hoseas bok|Hosea]], [[Joels bok|Joel]], [[Amos (bok)|Amos]], [[Obadja (bok)|Obadia]], [[Jonas bok|Jona]], [[Mikas bok|Mika]], [[Nahums bok|Nahum]], [[Habakkuk (bok)|Habakkuk]], [[Sefanja (bok)|Sefania]], [[Haggai (bok)|Haggai]], [[Sakarjas bok|Sakarja]] og [[Malaki (GT)|Malaki]]

==== Ketuvim ====
[[Ketuvim]], eller «skriftene» på norsk, er elleve bøker skrevet av forskjellige [[forfatter]]e, og som inneholder den israelittiske visdomslitteratur. Ifølge rabbinsk tradisjon er mange av [[Salmene]] skrevet av [[Kong David|David]]. Kong [[Salomo]] formodes å ha forfattet [[Høysangen]] i sin ungdom, [[Ordspråkene]] ved midten av sitt liv og [[Forkynneren]] i sin alderdom. [[Ruts bok]] er den eneste bibelske bok som omhandler en ikke-jøde.

Fem av bøkene, kalt «De fem skriftruller» (Megilot), blir lest opp under de jødiske festene: Høysangen ved [[Pesach|påske]], Ruths bok ved [[Sjabuót|shavuot]], [[Klagesangene]] ved [[tisha b'av]], Forkynneren ved [[Løvhyttefest|sukkot]] og [[Esters bok]] ved [[purim]]. Overordnet sett inneholder «skriftene» [[poesi]], [[filosofi]]ske refleksjoner over livet og profetenes og andre israelittiske lederes liv under det [[babylonske fangenskap]]. Det ender med det persiske dekretet som tillater jødene å vende tilbake til [[Jerusalem]] og gjenoppbygge [[Templet i Jerusalem|templet.]]

* ''[[Salmene]]'' (hebr. {{Hebraisk|תהלים}} ''Tehillim'')
* ''[[Ordspråkene]]'' (hebr. {{Hebraisk|משלי}} ''Mishlei'')
* ''[[Job]]'' (hebr. {{Hebraisk|איוב}} ''Iyyov'')
* ''[[Høysangen]]'' (hebr. {{Hebraisk|שיר השירים}} ''Shir ha-Shirim'')
* ''[[Ruts bok|Rut]]'' (hebr. {{Hebraisk|רות}} ''Rut'')
* ''[[Klagesangene]]'' (hebr. {{Hebraisk|איכה}} ''Eikhah'', også kalt קינות ''Kinot'')
* ''[[Forkynneren]]'' (hebr. {{Hebraisk|קהלת}} ''Kohelet'')
* ''[[Esters bok|Ester]]'' (hebr. {{Hebraisk|אסתר}} ''Ester'')
* ''[[Daniels bok|Daniel]]'' (hebr. {{Hebraisk|דניאל}} ''Daniel'')
* ''[[Esras bok|Esra]]'', inkluderer [[Nehemjas bok|Nehemja]] (hebr. {{Hebraisk|עזרא}} ''Ezra'')
* ''Krønikeboken'', inkluderer [[Første krønikebok|første]] og [[Andre krønikebok]] (hebr. {{Hebraisk|דברי הימים}} Divrei ha-Yamim)

[[Etiopia|Etiopiske]] jøder aksepterer også [[de deuterokanoniske bøker]] som del av den jødiske Bibelen.

I det [[3. århundre f.Kr.]] laget jødiske lærde en oversettelse av [[Mosebøkene]] til [[gresk]], kjent som [[Septuaginta]]. Septuaginta ble senere utvidet til også å inkludere de øvrige deler av den hebraiske Bibelen og [[de deuterokanoniske bøker]], og er rettesnor både for den [[den katolske kirke|katolske]] og den [[den ortodokse kirke|ortodokse]] versjonen.

=== Kristen tradisjon ===
I [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]] består Det gamle testamentet av 46 bøker; 39 som tilsvarer den jødiske kanon og de syv [[de deuterokanoniske bøker|deuterokanoniske bøker]].

I [[protestantisme|protestantiske]] kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter [[reformasjonen]] var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet [[Martin Luther]] hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.

Det gamle testamentet er innholdsmessig identisk med den hebraiske bibel, men har fått betegnelsen fordi den i kristen sammenheng representerer «[[Den gamle pakt]]». Det var den [[pakt]]en [[Gud]] sluttet med [[Moses]] på [[Sinai (fjell)|Sinai]], men allerede i [[Jeremia]] 31,31 snakker [[profet]]en om en «ny pakt» som skal erstatte den gamle pakt. I begynnelsen av [[kirke]]ns historie var den greske oversettelsen av den hebraiske bibelen, [[Septuaginta]], kirkens bibel. Etterhvert ble flere skrifter som representerte den kristne fortolkningen av Tanakh kanonisert og ble «[[Den nye pakt]]». [[Jesus Kristus]] er den nye pakts representant, og Det gamle testamentet leses av kristne i lys av Jesus som oppfyllelse av [[messias]]profetiene.

[[Hebreerbrevet]]s forfatter skriver: «Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.» (Hebr. 9,15). Jesus blir dermed en fortolkningsnøkkel og får avgjørende betydning for forståelsen av den hebraiske bibelen.<ref name="Den nye pakt"/>