Redigerer Białowieżaskogen (avsnitt)

=== Under den polske krone === 
Til å begynne med tilhørte Białowieżaskogen Troki-voivodskapet. I 1513 ble den del av det nyoppståtte Podlasie-voivodskapet, som i [[1569]] ble innlemmet i [[Polen-Litauen]]. Bosetning og jakt i urskogen var forbudt for den lokale befolkningen, og skogens naturlige goder (som for eksempel trær eller høy) kunne brukes kun etter lov (den såkalte ''wchod''). Fra det 15. århundre fantes spesielle skogvoktere kalt ''osoka'', som passet på skogene og kontrollerte ''wchodene''.

De polske kongene fra og med [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] drev gjerne med jakt i Białowieżaskogen. Under [[Sigismund I av Polen|Sigismund I den gamle]] ble en ny jaktherregård bygd. I [[1538]] fastsatte han en lov som forbød all form for (med unntak av kongelig) jakt i urskogen. Det var blant annet forbudt å tre inn i skogen med hund eller våpen, og drapet på [[visent]]er kunne straffes med døden.

I 1639 sendte [[Władysław IV av Polen|Władysław IV Vasa]] ut et dekret som utvidet ''osokaen'', og delte skogen inn i 12 administrative vokterdeler (''straże''), med sentrum i Białowieża. Frem til [[Jan II Kasimir av Polen|Jan II Kasimirs]] tid var skogen for det meste ubefolket, men under hans styre sent i det 17. århundre ble en rekke små landsbyer opprettet med småfabrikker (de såkalte ''rudnie'') for utnyttelse av lokale [[jernmalm|jernressurser]] og ''budy'' for produksjonen av [[tjære]]. Landsbyene ble befolket med bosettere fra [[Masovia]] og [[Podlasie]], og mange av dem eksisterer fremdeles.  

Tradisjonene for de store kongelige jakter ble gjeninnført i Saksertiden. [[August II av Polen]] pleide å jakte på bjørn på egen hånd, og overlevde så vidt i 1705 en slik «spasertur» i skogen. [[August III av Polen]] reiste ofte på jakt med sitt store følge og sine utenlandske gjester. Han utvidet jaktherregården og dyrereservatet, det sistnevnte opprettet av [[Stefan Báthory]].