Redigerer
Bestikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Typer == Det er mange typer bestikk som er tilpasset forskjellig bruk. Det kan for eksempel være spinkle [[teskje]]er og praktiske [[barneskje]]er, lange middagsgafler og brede [[kakegaffel|kakegafler]], avrundede smørkniver, fiskebestikk med spadeformede fiskekniver og kjøttkniver med skarpe sagtenner. Det finnes også spesialbestikk som hummertenger og maisspyd. === Formgivning === Bestikk finnes også i et utall formvarianter. Metallhåndverkere, gull- og sølvsmeder har i alle tider forsøkt å forene praktiske bruksegenskaper med [[estetikk|estetiske]] kvaliteter i større eller mindre grad. Anvendelig bestikk kan derfor være utstyrt med rikt [[dekor]]erte skaft eller være tilpasset hele [[bordservise]]r med [[tallerken|tallerkener]], [[fat]], [[kopp]]er og [[drikkeglass]] som sett i samme [[Stilhistorie|stil]]. ==== Nordiske formgivere (utvalg) ==== Også mange nyere [[designer]]e har utformet serier av bestikk, gjerne i samtidas [[mote]]riktige formspråk. Av norske formgivere som har arbeidet med bestikk, kan nevnes arkitekten [[Arne Korsmo]] som sammen med [[Grete Prytz Kittelsen]] ble internasjonalt premiert for deres Korsmo-[[plett]] fra tidlig på 1950-tallet. Også gullsmeden [[Guttorm Gangnes]], som i flere tiår arbeidet for [[David-Andersen AS|David-Andersen]] i Oslo, tegnet et populært bestikk som ble kalt ''Rådhus med vifte''. Industridesigneren [[Tias Eckhoff]] lagde bestikkene ''Maya'' og ''Una'' i henholdsvis 1961 og 1973. Sølvbestikkene ''Anitra'' (1936), ''Konvall'' (1940) og ''Lilje'' (1939) var det [[Trygve Eriksen (1898-1969)|Trygve Eriksen]] som utformet. Den danske formgiveren [[Arne Jacobsen]] utformet det [[modernistisk]]e bestikket ''AJ-bestik'' i 1958, mens den finske designeren [[Stefan Lindfors]] har utformet bestikk for det tidligere design- og industrikonsernet [[Hackman]], blant annet under varemerket [[Arabia (Finland)|Arabia]]. === Materialer === Bestikk lages vanligvis av metall, enten hardt [[stål]], kostbart [[sølv]] eller billigere [[legering]]er. Også [[plett]], det vil si [[messing]] og andre uedle metallegeringer påført et tynt overtrekk av sølv, har vært mye brukt til bestikk. Det samme gjelder kobberlegeringen [[nysølv]]. Både simpelt engangsbestikk og moderne serveringsbestikk kan være støpt av [[plast]] i forskjellige farger. Skjeer kan også lages av [[tre]] og [[porselen]]. Tidligere var det dessuten vanlig å bruke [[Horn (anatomi)|horn]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[tre]] som materialer. === Spisebestikk ved formell borddekking === Når en [[borddekking|dekker]] et spisebord på en tradisjonell og formell måte, har alt bestikket en bestemt funksjon under måltidet og sin faste plass rundt tallerkenen på bordet: * Til kalde og varme [[forrett]]er brukes en liten kniv og gaffel * Til [[suppe]] brukes skje og eventuelt gaffel hvis det er mye tilbehør i suppa * Til en [[kuvertasjett]] brukes en butt smørkniv * Til [[fisk]] brukes en tretinnet gaffel og en kniv med bredt blad * Til [[kjøtt]] brukes en firtinnet gaffel og en skarp kniv, eventuelt en biffkniv med tagger * Til [[dessert]] brukes skje med gaffel som eventuelt tillegg * Til [[skalldyr]] som hummer, kreps og krabbe, brukes hummergaffel og hummertang * Til [[østers]] brukes en østersgaffel * Til [[frukt]] brukes en liten kniv og gaffel * Til [[ost]] brukes en liten kniv og gaffel Bestikket blir lagt rundt tallerkenen utenfra og innover i den rekkefølgen det skal brukes. Kniven blir lagt med knivbladet innover på den høyre sida av tallerkenen, mens gaffelen blir lagt på den venstre. Dersom gjesten bare skal bruke gaffel eller skje, skal gaffelen eller skjea legges ved den høyre handa. Bestikket til desserten skal legges over tallerkenen med skjeskaftet til høyre og gaffelskaftet til venstre. En kan også legge bestikket på den tallerkenen som det skal brukes til, eller bytte det ut når det kommer nye retter under måltidet. [[Kuvert]] er oppdekning med tallerkener og porselen, bestikk og glass for én person. [[File:Butter knife - Wm Rogers 1901.jpg|thumb|Smørkniv tilhørende sølvplettbestikket ''Oxford'', formgitt av Wm Rogers (USA, 1901). Fotograf: Karen (2009).]] === Serveringsbestikk === Hver person ved et matbord har sitt eget spisebestikk som en bare bruker mellom egen tallerken og munn. En bruker annet bestikk eller serveringsredskap når en tar eller får maten fra fat og boller og forsyner seg. Det kan være større skjeer, [[sleiv]]er, [[øse]]r, kakespader og annet bestikk som er beregnet for det. Steikebestikk er bestikk til å servere [[steik]] med og består av en grov, totinnet gaffel og en stor, skarp [[forskjærkniv]]. Salatbestikk er et sett med en lang skje og en bred gaffel som brukes til å forsyne seg fra salatbollen med. [[File:Lettuce Serving Fork - 'Canterbury'.jpg|thumb|Serveringsskje for salat tilhørende sølvbestikket ''Canterbury'' (USA, 1893). Fotograf: Karen.]] [[File:Spargelzange (fcm).jpg|thumb|Tysk aspargestang i sølv. Fotograf: Frank C. Müller (2017).]] [[File:Två saltspadar av förgyllt silver, gammalfransk modell - Skoklosters slott - 91920.tif|thumb|To saltskjeer i forgylt sølv i modellen "gammalfransk" tilhørende [[Skokloster slott]]. Formgitt av den svenske sølvsmeden Johan Petter Grönwall i 1822. Gave fra kong [[Karl XIV Johan]] til [[Magnus Brahe]] i 1845. Fotograf: Erik Lernestål, Skokloster slott.]] === Andre spiseredskaper === I Øst-Asia er det vanlig å bruke [[spisepinner]] som redskap når en spiser. Spisepinner er to tynne pinner som vanligvis er laget av tre eller plast. Pinnene håndteres med den ene handa og brukes som en klype for å gripe maten. Skikken med spisepinner kommer opprinnelig fra [[Kina]] for over tre tusen år siden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon