Redigerer Berserk (avsnitt)

== Stimuli ==
[[Mjød]] eller [[øl]] hadde en kultisk og seremoniell betydning i den norrøne kulturen, både før og etter religionsskiftet, men det finnes ingen omtale av andre stimulanser. At berserkene handlet under påvirkning av hvit eller rød [[fluesopp]], har vært en hyppig hevdet teori som betviles fra medisinsk-historisk hold.<ref>Ramsbottom J. (1953): ''Mushrooms and toadstools.'' London: Collins, s. 204.</ref> I artikkelen «Berserkene – hva gikk det av dem?» til tidsskriftet for [[Den norske lægeforening]]<ref>2004; 124: 3247-50, se lenke nedenfor.</ref> fastslås det at det var en svensk [[prest]] ved navn Samuel Ödmann<ref>[https://litteraturbanken.se/%C3%B6versättarlexikon/artiklar/Samuel_Ödmann Samuel Ødmann (1750–1829)]</ref> som i [[1784]] lanserte teorien om at forklaringen på berserkergangen var inntak av rød fluesopp (''[[Amanita muscaria]]''). Selv om inntak av fluesopp ikke er nevnt i noen av sagaene, har Ödmanns påstand blitt fremlagt nærmest som et faktum, enda han baserte sin hypotese på rapporter om [[sibir]]ske [[sjaman]]er uten at han selv hadde noen kjennskap til disse.<ref>Ohlmarks Å. (1983): ''Fornnordiskt.'' Stockholm: Tidens förlag, s. 50, 136.</ref> Til og med hvit fluesopp (Amanita virosa, «dødsengelen») har vært nevnt, enda denne fremkaller alvorlig [[forgiftning]] med høy [[dødelighet]].<ref>[https://plants.ces.ncsu.edu/plants/amanita-virosa/ Hvit fluesopp, «dødsengelen»]</ref>

En mer sannsynlig stimulans er [[bulmeurt]] som knyttes både til [[orakelet i Delfi]] og den [[salve]]n [[heks]]er skal ha smurt seg inn med i [[middelalderen]].<ref>[https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/urtehagen/planter/bulmeurt/ «Mørkemaktenes plante»,] [[UiO]].</ref> Bulmeurt dukker ofte opp på funnsteder fra vikingtiden, i Danmark blant annet i en [[volve]]s grav. I motsetning til fluesopp kan inntak av bulmeurt fremkalle voldsom aggresjon, selv om den i mindre doser ble brukt som beroligende middel, [[sovemedisin]] og til å fremkalle [[hallusinasjon]]er. Den bedøvende virkningen av bulmeurt kan ha skapt inntrykket av at krigerne var nesten usårlige. Men i dagene etterpå var de plaget med [[hodepine]] og tåkesyn, og dette minner om [[symptom]]er fra inntak av bulmeurt, ikke fluesopp, som sjeldent gir [[bivirkning]]er i ettertid. Spor etter bulmeurt er funnet i [[utgravning]]er i [[York]], [[Dublin]] og [[Staraja Ladoga]] i [[Russland]].<ref>[https://forskning.no/alkohol-og-narkotika-historie-planteverden/rasende-vikingkrigere-kan-ha-vaert-i-urte-rus/1568019 Ulla Gjeset Schjølberg: «Rasende vikingkrigere kan ha vært i urte-rus», ''Forskning.no'' 27. september 2019]</ref>

Fra [[psykologi]]sk hold nevnes som et alternativ [[dissosiativ identitetsforstyrrelse|dissosiative forstyrrelser]] som hensatte krigerne i [[transe]]aktig, blindt raseri, som observert under [[Vietnamkrigen]].<ref>[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6707863/ Dissosiative raserianfall under Vietnamkrigen]</ref> Tilstanden har vært vurdert som en mulig ny [[diagnose|diagnostisk]] [[kategori]] for DSM-III.<ref>[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3562713/ ''National library of medicine]</ref>