Redigerer Bernhard Stempfle (avsnitt)

=== Drapet på Stempfle (1934) ===
Om aftenen den 1. juli 1934 ble Stempfle, som så sent som den 1. januar 1934 var blitt offisielt opptatt som medlem i NSDAP, arrestert i sin bolig i München i forbindelse med [[de lange knivers natt]], enten av [[Geheime Staatspolizei|Gestapo]] eller av [[Schutzstaffel|SS]]. Han ble innbragt til [[KZ Dachau|konsentrasjonsleiren Dachau]]. Noen dager senere ble han funnet død i skogen ved [[Harlaching]].<ref>Heiden: Hitler, 1936, s. 455.</ref> Det finnes forskjellige versjoner i forskningen om hvordan han døde. Anton Lehár sier kort at Stempfle ble slått ihjel.<ref>Anton Lehár: ''Erinnerungen. Gegenrevolution und Restaurationsversuche in Ungarn 1918-1921'', 1973, s. 236.</ref> Höhne navner, uten detaljer, Stempfles «knekte nakke» som dødsårsak.<ref>[[Heinz Höhne]]: ''The Order of the Death's Head. The Story of Hitler's S.S.'', 1969, s. 115.</ref>  [[Konrad Heiden]] varter opp med detaljer: Stempfle var blitt «slått i nakken av et tungt våpen» og dødd av det.<ref>Konrad Heiden: ''Adolf Hitler. Das Zeitalter der Verantwortungslosigkeit. Eine Biographie'', 1936, s. 455: «mit einer schweren Waffe ins Genick geschlagen».</ref> [[Bernt Engelmann]]<ref>Bernt Engelmann: ''Auf Gut Deutsch. Ein Bernt Engelmann-Lesebuch'', 1981, s. 108.</ref> og Robert George Lesson Waite<ref>Robert George Lesson Waite: ''Adolf Hitler. The Psychopathic God'', s. 239.</ref> skriver imidlertid at Stempfle ble skutt med tre kuler gjennom hjertet. Thornton på sin side nøyer seg med at Stempfle-mordet skjedde under påskuddet «''skutt under fluktforsøk''».<ref>M.J. Thornton: ''Nazism, 1918-1945'', 1966, s. 77.</ref>

Da 12. juli 1934 foranlediget Stempfles søster ved sin advokat en undersøkelse hos statsadvokatembedet i München av hvor det var blitt av broren. På det tidspunktet var hans død ikke offentlig kjent. Undersøkelsen ble avbrutt etter kort tid, etter pålegg fra det bayerske justisministerium. Dette meddelte statsadvokatembedet at Stempfles død/drap var å betrakte som rett og riktig (''«rechtens anzusehen [sei]»''). Denne beslutningen ble begrunnet formularisk: Skrivet bestod av en ferdigtrykket formulartekst som ble benyttet ved avbrytelser av alle undersøkelser av drapene knyttet til Röhm-affæren (det som kalles «de lange knivers natt»). I et blankt felt fylte man bare inn for hånd navnet på den aktuelle person. Skrivet angav at det ifølge en meddelelse fra [[Reichsministerium der Justiz|Reichsministers für die Justiz]] av 14. juli 1934 at drapet på  Stempfle var del av «tiltak utførte for å slå ned [[høyforræderi|høy]]- og [[landsforræderi]]ske angrep» (''«zur Niederschlagung hoch- und landesverräterischer Angriffe vollzogene Maßnahme»'') med hjemmel i lov ([[Gesetz über Maßnahmen der Staatsnotwehr]]) av 3. juli 1934.<ref>Gruchmann: Justiz, s. 459.</ref>