Redigerer Bergen filharmoniske orkester (avsnitt)

===1900-tallet===
[[File:Bergen Philharmonic Orchestra 1964 (cropped).jpg|thumb|Konsert i Konsertpaleet i 1964{{byline|Jac Brun. Eier: Nasjonalbiblioteket }}]]
I 1900/1901 slås «Musikkforeningen» og «Musikkselskabet Harmonien» seg sammen og i 1907 blir det fusjonerte orkesteret gjort til Edvard Griegs universalarving gjennom «Edvard Griegs fond». Fra sesongen 1907-08 tiltrer [[Harald Heide]] som Harmoniens dirigent. Heide var samtidig dirigent for orkesteret til [[Den Nationale Scene]], og i 1919/1920 ble teaterets 18 musikere overtatt av Harmonien mot at Harmonien skulle sørge for mellomaktsmusikk i teateret 6 kvelder i uken. Fra da av var orkesteret i praksis et fullt ut profesjonelt ensemble. Orkesterets hovedscene var fra 1915 [[Koncert-Palæet]] hvor orkesteret kom til å bli værende fram til [[Grieghallen]]s åpning i 1978. Heide er den lengst sittende kunstneriske lederen i orkesterets historie med sine 40 år i rollen (1908-1948). I hans periode opptrådte kunstnere som Sibelius, [[Kirsten Flagstad]] (i [[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|Beethovens 9. symfoni]]) og [[Carl Nielsen]]. Og blant verkene som ble oppført i denne perioden hører [[Gustav Mahler|Mahler]]s 4. symfoni (1921-22-sesongen) og [[Igor Stravinskij|Stravinskijs]] [[Petrusjka]] (1932-33-sesongen).<ref name="Reitan_45"/>

[[File:Stavanger-ensemblet - Fo30141603300037.jpg|thumb|Karsten Andersen i 1953. Andersen var Harmoniens kunstneriske leder i 21 sesonger (1964-85){{byline|ukjent}}]]
Etableringen av [[Festspillene i Bergen]] i 1953 ga orkesteret et nytt puff videre, og i løpet av 1950-og 1960-tallet hadde orkesteret verdenskjente gjestedirigenter som [[Leopold Stokowski]], [[Eugene Ormandy]] og [[Thomas Beecham]] på besøk. I 1964 tiltrådte [[Karsten Andersen]] som kunstnerisk leder for orkesteret, og han kom til å bli værende i denne rollen i totalt 21 sesonger. Orkesteret hadde på begynnelsen av 60-tallet 60 musikere, men da Andersen sluttet var antallet kommet opp i 77 (1985-86-sesongen). Blant de største begivenhetene i Andersens periode hører åpningen av Grieghallen 23. mai 1978 samt oppførelsen av Griegs «forbudte symfoni» under festspillene i 1981. Oppførelsen av Griegs symfoni ble overført direkte på TV i en rekke land og utgitt på plate av [[Decca Records|Decca]].

Etter Andersens periode bidro dirigentene [[Aldo Ceccato]] (1985-1990) og [[Dmitri Kitajenko]] (1990-1998) til ytterligere å styrke orkesterets internasjonale posisjon gjennom en rekke turnéer i utlandet og internasjonale platelanseringer. Orkesteret endret i 1987 navn til «Bergen Filharmoniske Orkester» og fikk platekontrakt med [[Virgin Group|Virgin Classics]]. I tillegg vedtok [[Stortingets kirke- og undervisningskomité]] i 1992 etter forslag fra [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtlandregjeringen]] å definere BFO som ett av Norges to «nasjonalorkestre» i kraft av «sine tradisjoner og betydelige kunstneriske innsats».<ref name="St.Meld_185"/> Dette innebar først og fremst at BFO fra nå av var fullt ut finansiert over statsbudsjettet.

[[File:Simone Young 2007 - Portrait by Reto Klar (cropped).jpg|thumb|Simone Young i 2007. Young var Bergen Filharmoniske Orkesters første kvinnelige kunstneriske leder, fra 1999 til 2002 {{byline|Reto Klar}}]]
Det skulle gå 234 år før orkesteret fikk sin første kvinnelige kunstneriske leder. [[Australia|Australske]] [[Simone Young]] tiltrådte i 1999 og var da den første kvinnelige kunstneriske leder for et profesjonelt symfoniorkester i Norge ([[Stavanger Symfoniorkester]] fulgte etter med [[Susanna Mälkki]] tre år senere). Da hadde BFO allerede hatt kvinnelige musikere siden 1892 (noe som er svært tidlig i [[Europa|europeisk]] sammenheng) og kvinnelig administraiv leder siden 1972 ([[Laila Kismul]]).