Redigerer Bergen Huseierforening (avsnitt)

=== Første verdenskrig og husleieregulering<ref>{{Kilde bok|tittel=Bergen Huseierforening gjennom 75 år|etternavn=Breistein|fornavn=Dagfinn|utgiver=|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> ===
Utbruddet av første verdenskrig førte med seg nød og boligmangel. Ved kongelig anordning av 17. desember 1915 fikk kommunene adgang til nedsette en husleienemd som skulle påse at leieprisene ikke økte. Allerede den 10. januar 1916 hadde bystyret gjort vedtak om at forordningen også skulle gjelde i Bergen.

Byen ble i tillegg rammen av en katastrofe som gjorde boligproblemet ytterst prekært. Natten mellom den 15. og 16. januar herjet [[Bergensbrannen 1916|Bergensbrannen]] byen og antall husløse steg med ca. 2700.

Anordningens bestemmelser ble etter kort tid lovfestet av Stortinget. Det ble samtidig bestemt at nemnden kunne sette ned leien samt at oppsigelsessaker måtte ha nemndens samtykke. Loven var forutsatt å være midlertidig, men det skulle vise seg at nemnden ble et åk for huseierne, som de måtte trekkes med i årevis.[[Fil:Øvregaten 21.jpg|miniatyr|Foreningens tidligere lokaler i Øvregaten 21]]Husleiereguleringen fortsatte etter krigens slutt i 1918 til stor misnøye fra byens huseiere. Det var fortsatt stor boligmangel og mangel på materialer og arbeidskraft hadde ført til økte byggepriser. Med kunstig lave leieinntekter var det derfor få private som så seg tjent med å investere i nye boligprosjekter. Så lenge en byggherre ikke fikk rådighet over sin eiendom, var det ikke å vente at privatfolk ville ta noe initiativ. Kommunen måtte derfor overta en større del av den byggevirksomhet som ellers ville ha påhvilt private, med de utgifter det medførte.