Redigerer Benjamin Franklin (avsnitt)

=== Politisk virksomhet ===
I 1751 grunnla Franklin og doktor [[Thomas Bond (amerikansk lege)|Thomas Bond]] et sykehus, det første i det som skulle bli [[USA]]. Innen politikken gjorde han en stor innsats da han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene, opprettet det første frivillige brannvernet og gratis bokutlåning fra allmenne bibliotek.

Men hans innsatser som politiker veier lett når man ser hva han avstedkom som [[diplomat]]. Han hadde stor betydning når det gjaldt forbindelsene med [[Storbritannia]] og senere også med [[Frankrike]]. I 1754 ledet han Pennsylvanias delegasjon ved [[Albanykongressen]]. Dette møte mellom flere av koloniene hadde blitt krevet av et [[kommerskollegium]] i England for å forbedre relasjonene mellom [[Amerikanske urfolk og stammefolk|indianer]]ne og å organisere forsvaret mot Frankrike. Franklin foreslo at koloniene skulle danne en union. Dette forslag ble ikke vedtatt, men deler av det ble innforlivet senere med den amerikanske [[konstitusjon]]en.

I 1757 ble han sendt til England for å protestere mot deres innblanding i Pennsylvanias indre anliggender. Han ble der i fem år for å informere allmennheten og politikerne der om forholdene i Pennsylvania. Franklin ble også gjort til [[æresdoktorgrad|æresdoktor]] ved [[University of Oxford]] for sine innsatser innen vitenskapen. Heretter benyttet han tittelen doktor Franklin. Vel hjemkommen ble han medlem i [[den kontinentale kongressen]] og gjorde en stor innsats ved skrivingen av [[USAs uavhengighetserklæring]].

I 1776 ble han sendt til Frankrike som sendebud for USA. Han bodde der i et hus i [[Paris]]forstaden [[Passy (Paris)|Passy]], donert av [[Jacques-Donatien Le Ray de Chaumont]] som skulle bli en viktig alliert til USA under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]]. Etter krigens slutt undertegnet han sammen med det svenske sendebudet [[Gustaf Philip Creutz]] 3. april 1783 en svensk-amerikansk vennskaps- og handelstraktat. Franklin ble i Frankrike til 1785, han var en populær person i den franske sosieteten. Han var så populær at det ble mote å henge opp malerier med hans portrett i sine hjem.

Da han i 1785 kom tilbake til Amerika, ble han æret med å få sitt portrett, malt av [[Joseph Duplessis]], utstilt ved [[Smithsonian Institution]] i [[Washington, D.C.]]

Nå begynte han å arbeide for å få slaveriet forbudt innen unionen, og han ble også gjort til ordførende i ''The Society for Promoting the Abolition of Slavery and the Relief of Negroes Unlawfully Held in Bondage''. I 1787, da han egentlig var gått i pensjon, tok han på seg oppdraget å trekke opp [[den amerikanske konstitusjon]] som skulle erstatte [[konføderasjonsartiklene]]. Franklin var den eneste som satte sin signatur på alle de tre dokumenter som førte frem til selvstendigheten; [[USAs uavhengighetserklæring|den amerikanske uavhengighetserklæring]] (1776), [[Parisavtalen]] (1783) og konstitusjonen. Samme år foreslo noen pastorer i [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]] at man skulle bygge et nytt [[college]] som skulle oppkalles etter Franklin. Franklin donerte 200 [[britisk pund|pund]] til bygget av ''Franklin College'', som i 1853 ble slått sammen med Marshall College og ble ''Franklin and Marshall College''.

Benjamin Franklin var [[unitarisme|unitar]].

Han er kjent for uttrykket «tid er penger» fra boken ''Advice to a young tradesman''.