Redigerer Benedikt XVI (avsnitt)

== Prest og professor ==

Han ble – sammen med sin bror – presteviet den 29. juni 1951 av kardinal [[Michael von Faulhaber]], erkebiskopen av München og Freising, og studerte deretter videre i Roma i to år. Han tok doktorgraden i teologi, og i [[1953]] utkom hans avhandling ''Mennesker og Guds hus i den hellige Augustins lære om kirken''. Hans ''[[Habilitasjon|Habilitationsschrift]]'' (en postdoktoral avhandling) innenfor [[fundamentalteologi]], om St. Bonaventura, var klar i [[1957]].

I [[1958]] ble han professor ved [[Freising]]s filosofisk-teologiske høyskole, der han hadde undervist siden [[1952]]. Så fulgte [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität]] i [[Bonn]] [[1959]]&ndash;[[1963]] og [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster|Westfälische Wilhelms-Universität]] i [[Münster]] [[1963]]&ndash;[[1969]].

=== Rådgiver under Annet Vatikankonsil ===
Under [[Andre Vatikankonsil|Annet Vatikankonsil]] ([[1962]]–[[1965]]) var Ratzinger også rådgiver og taleskriver for [[Köln]]s [[erkebiskop]], kardinal [[Joseph Frings]]. Ratzinger var kun 35 år da konsilet begynte. Han var eksponent for den reformorienterte oppfatning. I sin første tale forlangte Frings – som også [[Lille]]s kardinal [[Achille Liénart]] – at man ikke skulle gå til avstemninger med det samme, men la konsilsdeltakerne først bli bedre kjent med hverandre før det ble fastlagt hvem som skulle sitte i de forskjellige kommisjoner. Den andre talen, medformulert av Ratzinger, bad om en fullstendig ny gjennomarbeidelse av den teksten som [[Den romerske kurie]] hadde ferdigstilt som utkast om Guds Åpenbaring. Den tredje talen Frings holdt, rettet kritikk mot det han betegnet som en nyskolastisk tilstivning i [[Roma]], og mot misforhold ved [[Kongregasjonen for troslæren|Det hellige Officium]] og krevde at dets prosedyrer måtte være mer transparente. Denne talen ble alminnelig oppfattet som en trommevirvel, en brannfakkel, og ble møtt av et sterkt bifall blant flertallet av konsilsfedrene. Denne talen gjorde at Ratzinger også ble kjent utenfor de engere kirkelige kretser.

=== Perioden som professor ===
Noen biografer har ment at Ratzinger forandret teologisk tendens mot slutten av 1960 årene til mer konservativ. Selv har han imidlertid sagt at han i løpet av disse årene aldri endret teologisk retning. 

Ratzinger ble fram til rundt 1969 gjerne oppfattet som en liberal teolog, en som var tilhenger av en rekke reformer. De som hadde slike meninger eller oppfatninger av ham, mener at Ratzinger endret seg. Dette er ikke nødvendigvis riktig; det kan like gjerne ha vært at det var andre som oppfattet konsilet som en dramatisk brudd med tidligere katolisisme, mens Ratzinger ikke ble med på dette. 

Etter konsilet merket han tidlig at dets dokumenter ikke i særlig grad ble lest, men at mange fulgte en innbilt «konsilets ånd». Allerede på slutten av sekstitallet ba han innstendig om at dokumentene måtte leses, for kun der kan man finne konsilets åndelige dybde. Derfor insisterte han på kontinuitetens [[hermeneutikk]] for å vurdere konsilet korrekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/nyheter/2022/12/biskop-berislav-grgic-minneord-om-pave-benedikt-xvi-emeritus-1927-2013-2022|tittel=Biskop Berislav Grgić' minneord om pave Benedikt XVI emeritus (1927 – 2022)|besøksdato=|dato=2022-12-31|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref>

Tiden i Tübingen var preget av studentprotester, og Ratzingers forelesninger ble av og til avbrutt av radikale studenter. Det kom også til heftige sammenstøt under forelesninger. Ratzinger forteller selv at han fikk traumatiske opplevelser av å se studentene med bilder som viste «sadomasochistisk glorifisering av lidelse» samtidig som de sang «Jesus være fordømt». Erfaringene i Tübingen gjorde at han på kort tid endret synspunkt til å bli «en troens vokter».<ref name=":0" /> Etter eget utsagn ble han i «[[Sekstiåtterne|68-tiden]]» urolig for at troen ble svekket av at en tar til seg det som passer ens egen smak, og lar annet ligge. Ratzinger sa: «I disse årene lærte jeg når en diskusjon måtte opphøre, hvis den ikke skulle slå om i en løgn». Han inntok en holdning der han ville bevare det han så på som umistelige trossannheter. Han ble dermed regnet som konservativ. Denne innstillingen holdt han fast på også som professor og senere som erkebiskop av München og Freising.

Han ble i [[1969]] medlem av [[Den hellige stol|Vatikanets]] internasjonale teologiske kommisjon.
[[Fil:Joseph Ratzinger cardinal4.jpg|thumb|Kardinal Joseph Ratzinger]]
I [[1969]] ble han ansatt ved det mer konservative universitetet i [[Regensburg]], der han underviste i dogmatikk til [[1977]].

I [[1972]] grunnla han det teologiske tidsskriftet ''Communio'' sammen med [[Hans Urs von Balthasar]], [[Henri-Marie de Lubac|Henri de Lubac]] og andre. ''Communio'', som nå utkommer på bl.a. tysk, engelsk og spansk, er blitt et av de viktigste tidsskriftene for katolsk kristentro.