Redigerer Belgia (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Belgias politiske system}}

Belgia er et [[føderasjon|føderalt]], [[konstitusjonelt monarki]] delt inn i både tre ''regioner'' og tre ''samfunn'' (se [[#Administrativ_inndeling|avsnittet «Administrativ inndeling»]]). Regionene og samfunnene har et utstrakt selvstyre, og springer ut av språklige skillelinjer. Den belgiske grunnloven av 1831 etablerte opprinnelig landet som en sentralstyrt [[enhetsstat]], men siden 1970-tallet har utviklingen gått i stadig mer føderativ retning. Den siste større revisjonen av grunnloven kom i 1993.

=== Statsoverhode og føderal regjering ===
[[Fil:Sophie Wilmès crop.jpg|miniatyr|upright|[[Sophie Wilmès]] ([[Mouvement Réformateur|MR]]) har vært [[Liste over Belgias statsministre|Belgias statsminister]] siden oktober 2019.|lenke=Special:FilePath/Sophie_Wilmès.jpg]]

[[Liste over Belgias monarker|Den belgiske monarken]] er landets [[statsoverhode]]. [[Albert II av Belgia|Kong Albert II]], som etterfulgte broren [[Baudouin I av Belgia|Baudouin I]] i 1993, abdiserte 21. juli 2013 til fordel for sin sønn, [[Philippe, hertug av Brabant|Filip]].<ref>[http://www.deredactie.be/cm/vrtnieuws/troonsafstand/130721_Troonsafstand_Akte «Koning Albert ondertekent Akte van Troonsafstand»], ''deredactie.be'', 21. juli 2013.</ref> Kongens offisielle tittel er «belgiernes konge». Kongen har i hovedsak en seremoniell rolle i belgisk politikk, men har det formelle ansvaret for å utpeke regjeringen og undertegne nye lover. Kongen er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.

[[Den utøvende makt]] på føderalt nivå ligger hos den belgiske regjeringen, som ledes av en [[Liste over Belgias statsministre|statsminister]]. Statsministeren utpekes av monarken etter råd fra en såkalt ''informateur'', en kongelig utpekt politiker som har som oppgave å sondere det politiske landskapet etter et valg for å finne et styringsdyktig flertall. Selv om grunnloven legger opp til at kongen også har ansvaret for å utpeke regjeringsmedlemmene er dette noe som i praksis gjøres av den nye statsministeren. Regjeringen kan maksimalt ha 15 medlemmer, og grunnloven krever at halvparten skal være franskspråklige og halvparten nederlandskspråklige. Belgia praktiserer såkalt [[Parlamentarisme|positiv parlamentarisme]], noe som vil si at den nyutnevnte regjeringen trenger parlamentets tillit før den kan tiltre.

[[Yves Leterme]] ([[Christen Democratisch en Vlaams|CD&V]]) hadde stillingen som statsminister frem til valget i 2010. Valget i juni 2010 endte med at det ikke sto igjen noen klar vinner, hvilket førte til politisk kaos i det belgiske parlamentet, og at landet stod uten regjering.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7499359</ref> Den 6. desember 2011 ble [[Elio Di Rupo]] satt inn som Belgias statsminister etter at regjeringsforhandlingene hadde vart i 540 dager.<ref>[http://nrk.no/nyheter/verden/1.7903431 «Ny regjering i Belgia til slutt»], ''NRK'', 5. desember 2012.</ref>

Ved valget i 2014 fikk [[Nieuw-Vlaamse Alliantie]] 33 plasser i [[Belgias representantkammer]] og ble med det representantkammerets største parti. [[Philippe av Belgia|Kong Philippe]] ga i mai 2014 partileder [[Bart De Wever]] i oppgave å finne grunnlag for ny regjering.<ref>[http://www.lalibre.be/actu/politique-belge/bart-de-wever-nomme-informateur-par-le-roi-53846ca33570af48fcf53a16 La Libre - ''Bart De Wever nommé informateur par le Roi''], besøkt 27. mars 2018.</ref> Etter fem måneder med forhandlinger ble en sentrum-høyre-koalisjon med fire partier enig om å danne regjering, med [[Charles Michel]] som statsminister. Koalisjonen besto av CD&V, [[Vlaamse Liberalen en Democraten]], [[Mouvement Réformateur]] og Nieuw-Vlaamse Alliantie.

27. oktober 2019 ble [[Sophie Wilmès]] ([[Mouvement Réformateur|MR]]) Belgias statsminister. Hun ble 1. oktober 2020 etterfulgt av [[Alexander De Croo]].

=== Føderalt parlament ===

Det belgiske føderale parlamentet har to kamre. Det belgiske underhuset kalles [[Belgias representantkammer|representantkammeret]], og har 150 [[Direkte valg|direkte valgte]] medlemmer. Representantene velges fra elleve valgdistrikter hvert fjerde år med mindre det blir holdt nyvalg tidligere. Antallet representanter fra hvert valgdistrikt er proporsjonalt med valgdistriktets innbyggertall, og valgdistriktene følger med unntak av i [[Flamsk Brabant]] provinsgrensene. [[Sperregrense]]n er på fem prosent og regnes pr. valgdistrikt, med unntak av i tre valgdistrikter som ikke har noen slik grense. Fordelingen av representanter følger [[D'Hondts metode]].

Representantene i underhuset deles i to grupper etter språktilhørighet, og mange typer lovforslag krever flertall i begge disse gruppene før de kan vedtas. Etter 2007-valget hører 88 av representantene til den nederlandskspråklige gruppen, mens 62 tilhører den franskspråklige. Sistnevnte gruppe har også ett tyskspråklig medlem.

Overhuset kalles [[Belgias senat|Senatet]], og består av 71 senatorer. 40 av disse velges i direkte valg med de tre regionene som valgkretser, og disse valgene avholdes samtidig som representantkammer-valgene. 21 av senatorene velges i indirekte valg i de tre samfunns-parlamentene (10 i Det flamske parlamentet, 10 i Det franske samfunns parlament og 1 i Det tyskspråklige samfunns parlament). De siste 10 senatorene velges av resten av Senatet, der seks går til den nederlandskspråklige gruppen og fire til den franskspråklige. Myndige barn og barnebarn av monarken har også plass i Senatet, men deltar av [[sedvane]] ikke i avstemninger. Generelt sett har Representantkammeret mer makt enn Senatet, selv om ting som grunnlovsendringer må ha flertall i begge kamre.

=== Politiske partier ===

Belgia har et [[flerpartisystem]] der de politiske partiene nesten uten unntak følger de språklige skillelinjene i landet. Etter valget i 2007 ble valgalliansen mellom de to høyreorienterte flamske partiene [[Christen Democratisch en Vlaams]] og [[Nieuw-Vlaamse Alliantie]] [[Belgias representantkammer|representantkammerets]] største gruppering med 18,51 % av stemmene og 30 mandater, og førstnevnte er statsminister [[Yves Leterme]]s parti. Nest størst ble [[Mouvement Réformateur]], et franskspråklig, liberalkonservativt parti med 12,52 % og 23 mandater. De to sosialdemokratiske partiene [[Parti socialiste (Belgia)|Parti socialiste]] (franskspråklig) og [[Socialisten en Progressieven Anders]] (nederlandskspråklig) fikk begge like over ti prosent og henholdsvis 20 og 14 mandater. De sentrum-høyre-orienterte, nederlandskspråklige [[Vlaamse Liberalen en Democraten]] fikk 11,83 % og 18 mandater. Av partiene utenfor regjeringen er høyreradikale [[Vlaams Belang]] det største, med 12 % og 17 mandater. De franskspråklige kristendemokratene i [[Centre démocrate humaniste]] fikk 6 % og 10 mandater. De fire mindre partiene [[Ecolo]], [[Lijst Dedecker]], [[Groen!]] og [[Front national (Belgia)|Front national]] er også representert i representantkammeret.

Det politiske livet i Belgia er preget av et langt større konfliktnivå enn i de fleste andre [[EU]]-land. Flere av de største flamske partiene har gått inn for en fredelig oppløsning av landet, en trend som startet allerede med partiet [[Volksunie]] på 1960-tallet. Den flamske separatismen ble videreført av [[Vlaams Blok]] på 1980- og 90-tallet, før dette partiet i 2004 gikk over i [[Vlaams Belang]] etter at Vlaams Blok var blitt dømt for å spre [[rasisme]].

De store politiske skillelinjene i landet har gjort at det ved flere anledninger har vært svært vanskelig å danne en regjering med det nødvendige flertallet i parlamentet. Blant annet gikk det i 2007 over et halvt år uten at Belgia hadde en vedtaksdyktig regjering, før [[Guy Verhofstadt]] endelig fikk dannet en midlertidig regjering like før jul.<ref name="dagbladet-regjering" />

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Belgias regioner}}
[[Fil:Regions of Belgium.svg|miniatyr|Belgias deles inn i tre ''regioner''.<br />{{Legend|#fab274|[[Flandern]]}}{{Legend|#2385d2|[[Brussel]]-regionen}}{{Legend|#f2536b|[[Vallonia]]}}]]

Belgia har en uvanlig administrativ inndeling der landet er delt inn i både tre ''regioner'' og tre ''samfunn''. Disse administrative strukturene har egne politiske institusjoner og et utstrakt indre selvstyre og overlapper også til en viss grad geografisk.

Belgias tre ''regioner'' er det [[nederlandsk]]talende [[Flandern]], det hovedsakelig [[fransk]]talende [[Vallonia]], og den tospråklige fransk-nederlandske hovedstadsregionen [[Brussel]]. Hver region har etter grunnloven sin egen regionale regjering og parlament, selv om disse rettighetene i Flandern er overdratt til det flamske ''samfunnet''.

De tre belgiske ''samfunnene'' er det flamske samfunnet, det franske samfunnet og det tyskspråklige samfunnet. Det flamske samfunnet omfatter det nederlandskspråklige [[Flandern]] og hovedstadsregionen [[Brussel]], det franske samfunnet omfatter de franskspråklige delene av [[Vallonia]] og hovedstadsregionen Brussel, og det tyskspråklige samfunnet omfatter de tyskspråklige delene av Vallonia. Brussel er således en del av både det flamske og franske samfunnet. Også samfunnene har egne parlamenter og regjeringer. For det flamske samfunnets del er parlamentet og regjeringen det samme som for ''regionen'' Flandern, mens man i det franske samfunnet og Vallonia skiller mellom ''Parlement de la Communauté française'' («Det franske samfunns parlament») og ''[[Parlement wallon]]'' («Det vallonske parlament») og tilsvarende mellom ''Gouvernement de la Communauté française'' («Det franske samfunns regjering») og ''Gouvernement wallon'' («Den vallonske regjering»).

Regionene Flandern og Vallonia er delt inn i til sammen ti provinser. Provinsene deles igjen inn i totalt 589 kommuner, og mange av kommunene er igjen delt inn i delkommuner. Brussel er ikke delt inn i provinser, og har heller ikke selv status som provins.

==== Provinser ====
[[Fil:Belgia regioner og provinser.svg|500px|right|Kart over Belgias regioner og provinser]] 
{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" | Kart-<br />farge
! Provins
! Hovedstad
! Region
! Areal&nbsp;(km²)
! Folketall
|-
|align="center"| {{Legend|#8eaf26}} || [[Antwerpen (provins)|Antwerpen]] || [[Antwerpen]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2860}} || align="right"| {{Sorterbar|1682683}}
|-
|align="center"| {{Legend|#ccb683}} || [[Limburg (Belgia)|Limburg]] || [[Hasselt]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2414}} || align="right"| {{Sorterbar|805786}}
|-
|align="center"| {{Legend|#c35b26}} || [[Øst-Flandern]] || [[Gent]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2982}} || align="right"| {{Sorterbar|1389199}}
|-
|align="center"| {{Legend|#4999c3}} || [[Vest-Flandern]] || [[Brugge]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|3151}} || align="right"| {{Sorterbar|1130040}}
|-
|align="center"| {{Legend|#bb844c}} || [[Flamsk Brabant]] || [[Leuven]] || [[Flandern]] || align="right"| {{Sorterbar|2106}} || align="right"| {{Sorterbar|1037786}}
|-
|align="center"| {{Legend|#c9b54c}} || [[Vallonsk Brabant]] || [[Wavre]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|1093}} || align="right"| {{Sorterbar|361418}}
|-
|align="center"| {{Legend|#e1b93c}} || [[Namur]] || [[Namur (by)|Namur]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|3664}} || align="right"| {{Sorterbar|455863}}
|-
|align="center"| {{Legend|#919c79}} || [[Liège (provins)|Liège]] || [[Liège]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|3844}} || align="right"| {{Sorterbar|1019442}}
|-
|align="center"| {{Legend|#d4872f}} || [[Hainaut]] || [[Mons]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|3800}} || align="right"| {{Sorterbar|1290079}}
|-
|align="center"| {{Legend|#7d93aa}} || [[Luxembourg (belgisk provins)|Luxembourg]] || [[Arlon]] || [[Vallonia]] || align="right"| {{Sorterbar|4443}} || align="right"| {{Sorterbar|246820}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
Hovedstadsregionen [[Brussel]] (161&nbsp;km², {{Formatnum:1018804}} innbyggere) har ingen provinser og er ikke selv en provins, og er derfor ikke med i tabellen.
|}