Redigerer Beleiringen av Kalmar (1611) (avsnitt)

==Kalmar bys fall==
Senest 18. mai ble batteriet først tatt i bruk. Men i flere dager ble flere kanoner flyttet fra skansene mot strenden for å forsterke batteriet. Tilsammen sju kartover bronsestykker var flyttet nærmere byvolden den 25. mai, ingeniørene som måtte betalte med deres liv, hadde omsider klart å svekke volden og ringmuren tilstrekkelig nok. Byvolden på sørvest for utenverket foran Vesterporten bare 72 fot innover ble angrepet med en konsentrert beskytning på mellom 376 og 400 kanonkuler inn i den neste dagen. Svenskene kunne ikke bringe tyngre skyts dit som motsvar så bare lette kanoner var stilt opp for å avverge et stormangrep. Tidspunktet for gjennombruddsangrepet er ikke kjent med rimelige sikkerhet, men det var trolig i gryningen til den 26. mai 1611.

En stormkolonne på flere hundre menn med tusener bak i deres rygg avanserte opp mot bresjet og ble utsatt for skarp beskytning, deretter hissige motangrep med piker og bøsser. Etter harde kamper som så to angrep slått tilbake, klarte danskene å bryte seg gjennom opp på byvolden som var nå overstrødd med døde og sårede fra begge sider, under det tredje angrepet. Derfra var det enkelt å rulle opp forsvaret langs byvolden og tok seg gjennom portene på ringmuren der de raskt hogde ned de gjenværende forsvarerne. Svenskene i all hast slo retrett under stor fortgang, men ble jaget ned av danskene i gatene, og led stor tap. Mens danskene spredte seg ut i byen for plyndring, fulgte Christian IV etter gjennom byens hovedgaten mot slottsbroen. Der klart de å sperret veien for en mengde av forsvarerne som spredte seg i byens gatene. De hadde ikke vært villige til å kapitulere så de kunne ikke vente seg nåde av angriperne som hadde betalt en tung pris.

Plyndringen var etterfulgt av et skånselløst blodbad på de etterlatte forsvarerne som fram til kl. 3 om ettermiddag forsøkt å redde seg. Et fåtall var senere ført vekk som fanger. Etter plyndringen var avsluttet hadde Christian IV tatt Kalmar by under egne kontroll mot et tap på over hundre døde samt flere sårede. Minst 400 var hevdet drept og såret. Minst lik mange svensker skulle ha omkommet under de tre timer lange kamper om bresjet, opptil 700 var påstått å ha blitt drept. En eksisterende liste om de gjenværende soldater i Kalmar Slott oppga 758 mann samt 62 sårede tilbake, hvilken mente et tap på minst 200 døde som fanger. Påstander vil at det var 1 650 stridsdyktige menn i Kalmar by, slik at tallet «700» virket ikke urimelig. Det var en befolkning på over 1500 mennesker i byen i tillegg til rundt et tusen soldater som sjømenn.

Det var i siste liten også, for Karl IX var på vei med en unnsetningshær. Blodbadet i byen var ikke en massakre på sivilbefolkningen, for kvinner og barn var evakuert til slottet selv om det hadde hendt at få fremdeles ikke evakuert. En historie om borgermesteren som skulle ha blitt drept idet han var iført prestedrakt, hadde vist seg ukorrekt. Den mannlige befolkningen som var mobilisert, virket å ha de verste tapene under kampene.

Den svenske Kalmareskadren på fem krigsskip ble senket sammen med de armerte handelfartøyer i havnen mot Kalmar slott.