Redigerer Basra (avsnitt)

== Historie ==
=== Det gamle Basra ===
[[File:Basrah.JPG|thumb|Smak av gamlebyen]]
[[File:Old city of Basra 1954.jpg|thumb|right|[[Shanasheel]] i en eldre del av den nye by, 1954]]
[[File:Ministry of Information First World War Official Collection Q25671.jpg|thumb|Ashar Creek og bazaar, ca. 1915]]
I år [[638]] bad [[kalif]] [[Umar ibn al-Khattab]] at general [[Utba ibn Ghazwan]] skulle bygge et militært feste og en handelsplass på stedet for den gamle persiske bosetning ''Vaheštābād Ardašīr''. Rundt denne leiren oppstod så byen Basra.

Den 9. desember [[656]] kom det til et væpnet sammenstøt ved Basra mellom tilhengerne av den fjerde kalif og svigersønn av profeten [[Mohammed]], [[Ali ibn Abi Talib]], og hans motstandere som bestred Ali var en ''[[rashidun]]'' med anspråk til [[kalifat]]et. Slaget ble kjent som ''[[Kamelslaget|Kamelslaget ved Basra]]'', og endte med seier for Alis parti («Sjiat Ali» - navnegivende for [[Sjiaislam|sjiamuslim]]enes trosretning). Frem til slutten av 670-årene var tilhørige til det arabiske stammeforbundet [[Banu Tamim|Tamīm]] og [[qais]]ittiske grupper toneangivende i Basra. Men så førte tilvandringene av [[azd]] til en maktforskyvning. Under [[Den andre fitna|den andre borgerkrigen]] (683-691) tilhørte Basra [[Abdallah ibn az-Zubair|zubairide]]nes maktområde.<ref>Jfr. Gernot Rotter: ''Die Umayyaden und der zweite Bürgerkrieg (680-692)''. Wiesbaden 1982. s. 1, 65-86.</ref>

Tidlig på 700-tallet virket den meget innflytelserike [[Koran]]-lærde [[Hasan al-Basri]] (642–728) og hans disippel, den rettslærde [[Qatāda ibn Diʿāma]] (døde 735/6) i Basra. Byen var på sitt kulturelle høydepunkt på 800-tallet, da den var sentrum for den teologisk-filosofiske [[muʿtazila]]-retningen. Til den hørte litterater som [[al-Jahiz]] (776-869). I Basra virket også [[Al-Hariri]] (1054-1122), en arabisk dikter og grammatiker kjent for sine [[Maqama|makamaer]].

Frem til [[Hülegü]]s mongolerinvasjon på 1200-tallet var Basra et blomstrende handelssentrum. Men i ettertiden tapte den stadig mer av sin betydning. Den reisende [[Ibn Battuta]] beskrev på 1300-tallet en heller forfallen by. Etter [[Ilkhanatet|ilkhanenes tid]] hersket forskjellige dynastier over Basra, som for eksempel [[jalairidene]], [[safavidene]] og fra 1500-tallet [[Det osmanske rike|osmanene]]. Basra var hovedstad i ''[[Basra Eyalet|eyaletet Basra]]'' mellom 1538 og 1862. Afrasiyab (†1624), en lokal storgodseier, manøvrerte mellom safavider og osmaner, knyttet kontakter til [[portugal|portugiserne]] og kunne fra 1612 etablere et for det meste selvstendig herredømme over Basra. Hans etterfølgere Ali og Hussein behersket byen frem til 1668, da den igjen kom under osmansk styre.

=== Den nye by ===
På 1700-tallet ble det nye Basra grunnlagt noen få kilometer fra gamlebyen. Restene av gamle Basra med sitt militære feste ligger utenfor den nye by, og på stedet er det en stor haug. 

Basra forble osmansk til byen ble [[Slaget om Basra (1914)|erobret av britiske styrker]] i november 1914 i innledningen av det britiske [[Felttoget i Mesopotamia (første verdenskrig)|felttoget i Mesopotamia]] under [[første verdenskrig]].

De britiske okkupanter moderniserte byen. De bygde havnen, hvorpå Basra ble Iraks viktigste havneby. Under [[annen verdenskrig]] var Basra med sin havn et viktig transittpunkt for de vestalliertes forsyninger til [[Sovjetunionen]]. Ved krigens slutt hadde Basra {{formatnum:93000}}&nbsp;innbyggere.

I 1964 ble [[Universitetet i Basra]] grunnlagt. Befolkningen var i 1977 steget til ca 1,5&nbsp;millioner, men falt under [[Iran–Irak-krigen|den første Gulfkrigen]] mellom Irak og [[Iran]] muligens så langt ned som til {{formatnum:400000}}&nbsp;innbyggere. Det var harde kamper om herredømmet over Basra, og byen ble flere ganger tatt under ild, men fant aldri til iranerne.

Under [[Gulfkrigen|den andre Gulfkrigen]] i 1991 ble Basra igjen sterkt rammet av de alliertes bombeangrep.<ref>[http://www.thurnfilm.de/de_doku_der_arzt_und_die_verstrahlten_kinder.php Onlineauftritt thurnfilm] {{Wayback|url=http://www.thurnfilm.de/de_doku_der_arzt_und_die_verstrahlten_kinder.php |date=20140710164149 }} Dokumentarfilm zu [[Siegwart-Horst Günther]]: ''Der Arzt und die verstrahlten Kinder von Basra – Uranmunition und die Folgen.'' 2004.</ref>

Etter krigen var Basra sentrum for det sørirakiske opprør mot [[Saddam Hussein]]. Oppstanden brøt ut 2. mars 1991, og baserte seg på den amerikanske president [[George H.W. Bush|Bush]]s løfte om å styrte Saddam Hussein. Opprørerne fikk ikke støtte av de allierte, og minst 3000 av dem falt i Basra.

Under [[Irak-krigen|den tredje Gulfkrigen]] i 2003 var Basra på nytt en av de viktigste krigsskueplassene. Britiske styrker var etterpå den stedlige okkupasjonsmakt. Tidlig i september 2007 forlot de britiske styrker sitt hovedkvarter i Basras palass, og trakk seg først tilbake til byens flyplass. Ved slutten av året overgav britene også den til de irakiske myndigheter. [[Mahdi-militsens opprør 2008|Senere raste det kamper]] mellom tilhengere av sjiittlederen [[Muqtada al-Sadr]] og de irakiske regjeringsstyrker om kontrollen over den viktige oljehavnen.