Redigerer Baskere (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Ekialderantz Urkulutik.JPG|thumb|Fjell i Baskerland]]
[[Fil:Leitza.JPG|thumb|[[Leitza]], i Navarra, Baskerland]]
=== Politiske og administrative inndelinger ===
Den baskiske regionen er inndelt i minst tre administrative enheter, [[Baskerland (autonom region)|den baskiske autonome region]] og [[Navarra]] i [[Spania]], og [[Frankrikes arrondissement|''arrondissement'']] (underdepartementet) [[Bayonne]] og [[Frankrikes kantoner|kantonene]] [[Mauléon-Licharre]] og [[Tardets-Sorholus]] i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Pyrénées-Atlantiques]] i [[Frankrike]].

Den autonome regionen, et konsept etablert i det spanske lovverket av [[1978]], er kjent som ''Euskal Autonomia Erkidegoa'' (EAE) på baskisk og som ''Comunidad Autónoma Vasca'' (CAV) på spansk,<ref>Se [http://www1.euskadi.net/euskalterm/ Euskalterm]   {{Wayback|url=http://www1.euskadi.net/euskalterm/ |date=20100510193253 }}, den basiske offentlige begrepsbanken, drevet av de baskiske myndighetene, for disse og andre begreper og deres felles oversettelser, euskadi.net.</ref> består av de tre spanske provinsene [[Álava]], [[Bizkaia]] og [[Gipuzkoa]]. Deres tilsvarende baskiske navn er ''Araba, Bizkaia'' og ''Gipuzkoa''.

Den autonome regionen omfatter kun tre av de sju provinsene av hva som kalles for de historiske områdene. Det er tidvis referert til som ganske enkelt Baskerland ''(Euskadi)'' av forfattere og andre som kun betrakter disse tre vestlige provinsene, men tidvis også kun som en bekvem forkortelse når dette ikke fører til foreveksling i sammenhengen. Andre avviser denne bruken som unøyaktig og er omsorgsfull med å spesifisere til den baskiske autonome regionen EAE/CAV; eller til uttrykket «de tre provinsene» som opp til 1978 ble referert til som «Provincias Vascongadas» på spansk. Det vanlige uttrykket på fransk er «Pays Basque» (Baskerland) i fravær av en mer presis betegnelse, og da refererer det vanligvis til enten hele Baskerland («Euskal Herria» på baskisk), eller sjelden til de nordlige (franske) baskiske områdene særskilt.

Under Spanias nåværende konstitusjon utgjør [[Navarra]] (''Nafarroa'' i dagens baskisk) en adskilt enhet som offisielt kalles på baskisk for ''Basque Nafarroako Foru Erkidegoa'', og på spansk for ''Comunidad Foral de Navarra'', hvilket begge betyr Den autonome regionen Navarra. I historisk kontekst kan Navarra referere til et langt større område, og at dagens nordlige baskiske provins i Nedre Navarra kan også bli referert til som en del av ''Nafarroa'' (Navarra), mens begrepet Øvre Navarra (''Nafarroa Garaia'' på baskisk; ''Alta Navarra'' på spansk) er også fremmet som en måte for å referere til området til dagens autonome region.

Det er tre andre historiske provinsdeler i Baskerland: [[Labourd]], [[Nedre Navarra]] og [[Soule]] (''Lapurdi, Nafarroa Beherea'' og ''Zuberoa'' på baskisk; ''Labourd, Basse-Navarre'' og ''Soule'' på fransk), ikke gitt offisiell status innenfor Frankrikes nåværende politiske og administrative territoriale organisering, og har fått kun mindre politiske støtte hos baskiske nasjonalister. Et stort antall regionale og lokale nasjonalister og ikke-nasjonalistiske representanter har ført kampanje i årevis for å fremme opprettelsen av en eget baskisk [[Frankrikes departementer|''département'']], men deres krav og argumenter har møtt døve ører hos de franske myndighetene.

=== Befolkning, større byer og språk ===
[[Fil:Olentzero, Beasain.jpg|thumb|[[Olentzero]] (under den baskiske julefeiring) i [[Gipuzkoa]], Baskerland]]
Det er i dag tilnærmet 2 123 000 mennesker som bor i den baskiske autonome regionen (279 000 i [[Alava]], 1 160 000 i [[Bizkaia]] og 684 000 i [[Gipuzkoa]]). De mest betydningsfulle byene i denne regionen, og som dessuten fungerer som provinsenes administrative sentre, er [[Bilbao]] (i Bizkaia), [[San Sebastián]] (i Gipuzkoa) og [[Vitoria-Gasteiz]] (i Álava). De offisielle språkene er baskisk og spansk. Kunnskap i spansk er påkrevd i henhold til den spanske konstitusjonen (artikkel nr. 3) og kunnskap og bruk av baskisk er en rettighet i henhold til statuettene for selvstyre (artikkel nr. 6), slik at spanskkunnskaper er bortimot gjennomgående. Kunnskap i baskisk, etter nedgangen i mange år under [[Spania under Franco|Francos fascistiske diktatur]], har på nytt fått en vekst grunnet imøtekommende språkpolitikk og folkelig støtte. Rundt 33 prosent av befolkningen i den baskiske autonome regionen snakker baskisk.

Navarra har en befolkning på rundt 601 000; dets administrative hovedstad og hovedby, og også regnet av mange nasjonalistiske baskere som Baskerlands historiske hovedstad, er [[Pamplona]] (''Iruñea'' på moderne baskisk). Selv om spansk og baskisk er offisielle språk i denne autonome regionen, er baskisk språkrett kun anerkjent i den nåværende lovgivningen og språkpolitikken i provinsens nordlige region hvor de fleste er baskisktalende.

Bortimot en kvart av en million mennesker bor i den franske delen av det baskiske området. Baskisktalende omtaler dette som «Iparralde» (baskisk for «Nordlandet»), og derfor til de spanske provinsene som «Hegoalde» («Sørlandet»). Store deler av denne befolkninegn bor i eller nærheten av [[Bayonne]]-[[Anglet]]-[[Biarritz]] (''Baiona, Angelu'' og ''Miarritze'' på baskisk), som er det urbane beltet ved kysten. Selv om de fleste tradisjonelt snakket baskisk her, har språket i dag tapt mark til fordel for fransk. Assosiert med de nordlige baskiske områdenes manglende selvstyre innenfor den franske staten, har det baskiske språket heller ingen offisiell status i regionen.