Redigerer Basileios II (avsnitt)

== Den bysantinske erobringen av Bulgaria ==
[[File:Histamenon nomisma-Nicephorus II and Basil II-sb1776.jpg|thumb|300px|Basileios II og hans stefar, keiser Nikeforos II]]

Basileios prøvde også å gjenerobre områder som var tapt for imperiet for lang tid siden. Ved starten av det andre årtusen gikk han til angrep på sin største fiende, tsar [[Samuel av Bulgaria]]. [[Det storbulgarske riket]] var blitt annektert av Johannes I Tzimiskes, men deler av landet hadde vært utenfor bysantinsk kontroll under ledelse av [[tsar]] Samuel og hans brødre.

Bulgarerne hadde siden 976 angrepet bysantinske områder og Basileios prøvde nå å så indre splid blant bulgarerne ved å slippe fri tsar [[Boris II av Bulgaria]] som satt i bysantinsk fangenskap. Knepet mislyktes imidlertid, så Basileios måtte dra mot Bulgaria med en hær på 30.000 mann. Han beleiret [[Sofia]] en tid, men måtte heve beleiringen og dra seg tilbake. Under tilbaketoget falt han i et bakhold og led et alvorlig tap ved Det trajanske pass i 986. Han flyktet med hjelp av sin [[væringer|væringgarde]] og forsøkte etterpå å få Samuels bror Aaron på sin side. Basileios fikk støtte fra Aaron ved å love ham sin søster Anna<ref>Den samme Anna som to år senere skulle bli gift med storfyrst [[Vladimir I|Vladimir I av Kiev]]</ref> til hustru, men Aaron trakk seg da han oppdaget at den kvinnen som kom slett ikke var Anna. I 987 ble Aaron eliminert av sin bror Samuel. Selv om Basileios klarte å ta den titulære keiseren Roman av Bulgaria til fange i 991, måtte han likevel oppgi provinsen [[Moesia]] til bulgarerne.

Mens Basileios var opptatt med indre stridigheter og kamper ved østgrensen hadde Samuel utvidet sitt rike fra [[Adriaterhavet]] til [[Svartehavet]] og gjenvinne tapte bulgarske regioner. Han foretok også militære raid langt inn på bysantinsk område i det nåværende Hellas. Samuels krigslykke snudde imidlertid i 996 da den bysantinske general Nikeforos Ouranos påførte ham et knusende nederlag i et slag ved elven [[Sperkhiós]] i [[Thessalia]]. Samuel og hans sønn Gavril Radomir klarte så vidt å unnslippe<ref>Finlay, s. 440-441</ref>.

[[File:Roman triumph, Basil II.jpg|thumb|400px|Basileios II’s triumftog gjennom Forum i Konstantinopel, bilde fra Madrid Skylitzes]]

I 1000 kunne Basileios starte en mer konsentrert krig mot Bulgaria. Han la nå for dagen en større utholdenhet og strategisk innsikt. Under ledelse av generalene Nikephoros Xiphias og Theodorokanos klarte bysantinerne å erobre den tidligere bulgarske hovedstaden [[Preslav]] og byene Lille Preslav og [[Pliska]]<ref>Johannes Skylitzes, ''A Synopsis of Byzantine History 811-1057'', Cambridge University Press, 2010, s. 326</ref>. Året etter, i 1001, gjenvant Basileios kontroll over Vodena, Verrhoia og Servia<ref>Finlay, s. 442</ref>. I 1002 klarte han å avskjære kommunikasjonen mellom tsar Samuels makedonske område og regionen [[Moesia]]. Basileios kunne så beleire byen [[Vidin]] som falt etter langvarig motstand<ref>Finlay, s. 442-443</ref>. Samuel på sin side gjorde et dristig og vellykket felttog inn i hjertet av [[Trakia]] og angrep den store byen [[Edirne|Adrianopel]].

På hjemtur fra dette plyndringsraidet møtte Samuel den bysantinske hæren ledet av Basileios ved byen [[Skopje]]. Basileios stormet mot bulgarerne og påførte dem et stort nederlag og gjenvant byttet etter plyndringen av Adrianopel. Skopje overga seg kort etter til bysantinerne, og guvernøren der, Romanos, ble behandlet med vennlighet av keiseren<ref>Finlay, s. 443</ref>. I 1005 overga guvernøren i militærdistriktet ([[theme]]) Dyrrhachium (i det nåværende [[Albania]]) seg til bysantinerne og Samuels bulgarrike ble ytterligere isolert. I de følgende årene holdt begge parter sine stillinger. En offensiv fra bulgarerne i Thessalonika ble slått tilbake i 1009

I 1014 startet Basileios på nytt krig mot bulgarerne. Den 29. juli 1014 klarte Basileios og generalen Nikephoros Xiphias å slå bulgarerne som prøvde å forsvare det befestede Cimbalongus-passet ved Kleidion. Samuel ble sagt å ha berget seg bare ved hjelp av sin sønn Gabriel. Basileios vant en knusende seier og tok 15.000 mann til fange. Han vist sin grusomhet ved å dele fangene i grupper på 100 og blindet alle bortsett fra en i hver gruppe som fikk beholde ett øye og ledet gruppene tilbake til sin hersker. Da Samuel fikk se dette sørgelige tilbaketoget fikk han slag og døde to dager senere<ref>Norwich, s. 238</ref>. Selv om hendelsen kan ha blitt overdrevet skal dette likevel ha gitt Basileios tilnavnet ''Boulgaroktonos''  ("Bulgar-slakteren"), hos senere historikere<ref>Finlay, s. 444-445</ref><ref>Stephenson, s. 2-4</ref>.

Bulgaria kjempet videre i fire år til, ansporet av Basileios’ grusomhet, men i 1018 overga de seg og anerkjente bysantinsk overherredømme. Seieren over bulgarerne, og senere også serberne, oppfylte Basileios’ mål om at imperiet skulle strekke seg helt til [[Donau]] for første gang på 400 år.

Herskerne i naboriket Kroatia, brødrene [[Krešimir III av Kroatia|Krešimir III]] og [[Gojslav av Kroatia|Gojslav]], som tidligere var allierte av Bulgaria, aksepterte Basileios’ overherredømme og keiseren ga dem ærestittelen ''patricius''<ref>Skylitzes, s. 338</ref>. Kroatia forble under bysantisk herredømme fram til Basileios’ død i 1025.

Før han vendte tilbake til Konstantinopel feiret Basileios sin triumf i [[Aten]]. Han førte en klok politikk i forhold til de beseirede bulgarerne og ga mange tidligere ledere høye stillinger i både administrasjonen og i det militære. På denne måten klarte han å få eliten og aristokratiet lojalt overfor keisermakten. På grunn av en manglende eller mangelfull pengeøkonomi i Bulgaria aksepterte Basileios at skatt ble betalt i varer. Basileios’ etterfølgere reverserte denne beslutningen, noe som førte til betydelig misnøye og opprør senere i det 11. århundre.