Redigerer Barron Hilton (avsnitt)

=== Hilton Hotels Corporation ===
Straks Barron Hilton hadde ledelsen for Hilton Hotels Corporation viste han snart at han hadde farens dyktighet i kostnadskontroll og [[forretningssans]] for eiendom. I 1970 overbeviste han styret om å ekspandere til [[Las Vegas]] ved å kjøpe International og Flamingo fra finansmannen [[Kirk Kerkorian]]. Hilton Hotels ble således det første selskap som ble listet på [[New York-børsen|børsen i New York]] for spekulasjon i spillmarkedet. Omdøpt til Las Vegas Hilton og Flamingo Hilton skaffet de to feriestedene nye inntekter fra gambling i en delstat hvor det hadde vært lovlig siden 1931. Barron Hilton forutså også at Las Vegas ville også ville bli et ledende lokalisering for konventer og sammenkomster, kapitaliserte på selskapets styrke i dette viktige markedssegmentet.<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1970 Annual Report'', s. 12-16</ref>

Hilton introduserte personlig to nyvinninger som ble standard ved kasinoer overalt. Han utnyttet sin erfaring i fotografi ved å installere videokamera over hele kasinoet for å erstatte systemet med «eye in the sky» hvor observatører tittet gjennom toveis-speil i taket.<ref>Majors, Bob (7. september 2008): [http://pregame.com/sample_weblogs/b/bob-majors/archive/2008/09/07/old-school-las-vegas-then-las-vegas-now-as-perceived-by-bob-majors.aspx «Old School -Las Vegas Then/Las Vegas Now as perceived by Bob Majors»] {{Wayback|url=http://pregame.com/sample_weblogs/b/bob-majors/archive/2008/09/07/old-school-las-vegas-then-las-vegas-now-as-perceived-by-bob-majors.aspx |date=20150528200436 }}, ''Pregame.com''.</ref> Han innførte også progressive Pot o' Gold-spilleautomater som førte til gratis omtale verden rundt.

Las Vegas kom også til å bli den selvproklamerte verdens underholdningshovedstad. Av alle overskifter i media av underholdere på Hilton eller Flamingo, var den mest suksessfulle [[Elvis Presley]]. Etter et tiår i filmbransjen begynte Presley å synge foran et publikum igjen i [[1969]] ved åpningen av International (noen få år senere omdøpt til Las Vegas Hilton). Han fortsatte å være stjerne ved Las Vegas Hilton to måneder i året og holdt to show om kvelden, sju kvelder i uken til kort tid før sin død i 1977. Presley satte en verdensrekord i underholdningsbransjen ved Las Vegas Hilton ved å selge ut 837 uavbrutte konserter.<ref>[http://www.lasvegasweekly.com/news/2012/dec/13/25-greatest-headliners-las-vegas-history/ «The 25 greatest headliners in Las Vegas history»], ''Las Vegas Weekly''. 13. desember 2012</ref> Las Vegas Hilton markerte seg også innen boksing og var vert for den berømte kampen mellom [[Muhammad Ali]] mot [[Leon Spinks]] i 1978, og tungvektsturneringen i 1986–1989 som ble vunnet av [[Mike Tyson]].

Selskapets ekspansjon inn i [[Nevada]] hadde en umiddelbar virkning på dets sluttresultatet. Ved 1972 hadde de to feriestedene bidratt med 45 prosent av selskapets inntekter (før renteinntekt, renteomkostninger, nedskrivning av investeringer og salg av eiendommer), noe som nesten tilsvarte inntektene fra de andre 160 Hilton-hotellene i USA.<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1973 Annual Report'', s. 2</ref>

På hotellfronten solgte Hilton i 1975 50 prosent rettighet i seks av selskapets største hoteller til forsikringsselskapet Prudential Insurance Company for 83 millioner dollar. Han tok en tilbakeleasing for administrere eiendommene, samlet lukrative administrasjonsinntekter og en prosentandel av deres bruttofortjeneste. Kanskje mer viktig var at salget av disse hotellene ble verdt dobbelt i deres bokførte verdi, noe som demonstrerte den underliggende verdien av selskapets eiendommer.<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1976 Annual Report'', s. 5</ref> Transaksjonen forsterket også verdien på børen for aksjonærene. Hilton benyttet de økte verdiene for å betale ned høy rentegjeld, og kjøpte tilbake 20 prosent av selskapets aksjer til markedsverdi som fortsatt var under selskapets bokførte verdi.<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1975 Annual Report'', s. 4</ref>

Mens konkurrentene aggressivt spredte seg over USA på 1980-tallet, holdt Barron Hilton stillingen ved å ombygge sine egne hoteller og øke inntektene i Las Vegas. Gjennom en rekke av storstilte tillegg ved Flamingo Hilton og Las Vegas Hilton klarte selskapet å nær tredoble dets rom i Las Vegas i 1990, fra 2277 til 6703. Han åpnet også Conrad International på 1980-tallet,<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1990 Annual Report'', s. 7</ref> og Hilton Garden Inn på 1990-tallet,<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1996 Annual Report'', s. 5</ref> la til to merkevarer som dekket betydningsfulle markedssegmenter i den motsatte enden av prisspekteret.

I kontrast til hans sjansespill innen [[gambling]], hadde Hilton skaffet seg et omdømme som en konservativ forretningsmann. Etter å ha erfart hvordan hans far hadde slitt med å overvinne effektene av [[den store depresjonen]] på [[1930-tallet]] og [[den andre verdenskrig]], opprettholdt han den strengeste regnskapsbalanse i industrien. Han kjøpte Bally's Reno (tidligere MGM Grand Hotel og Casino-Reno), et hotell med 2000 rom som ble åpnet i 1978 for 230 millioner dollar, for 88 millioner i 1992. Med sterk kontaktflyt og nok av flytende investeringer greide han å unngå effektene av unngåelige nedgangskonjunkturer som rammet markedet fra midten av 1960- til midten av 1990-tallet.<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1992 Annual Report'', s. 3-4</ref>

Hilton fortsatte som styreformann av styret det neste tiåret mens hans håndplukkede etterfølger, [[Steve Bollenbach]], dramatisk ekspanderte selskapet gjennom en rekke av sammenslåinger og anskaffelser. Det vennligsinnede kapitalmarkedet på slutten av 1990-tallet gjorde det mulig å overta slike populære hotellnavn som Embassy Suites, Doubletree, Hampton Inn, Homewood Suites, Bally's og Caesars.<ref>Hilton Hotels Corporation, ''1999 Annual Report'', s. 2</ref> Deretter, i 2005, kjøpte han tilbake Hilton International, 38 år etter at det hadde blitt solgt til TWA. Da selskapet var strategisk komplett, lot Bollenbach spillforretningene bli slått sammen med Harrah's i 2005 og omdøpt til Caesars Entertainment.<ref>[https://web.archive.org/web/20131217224227/http://www.webpronews.com/caesars-and-harrahs-to-merge-2005-03 «Caesars and Harrah's To Merge»], ''WebProNews.com''. 11. mars 2005. Arkivert fra [http://www.webpronews.com/caesars-and-harrahs-to-merge-2005-03 originalen] den 17. desember 2013</ref> I 2006 ble gamblingselskapet kjøpt av to private aksjefond, Apollo Management og Texas Pacific Group, og har fortsatt navnet Caesars Entertainment.

I mellomtiden fortsatte hotellforretningen å stige. Med det best kjente og mest respekterte navnet i industrien, fortsatte selskapet å ekspandere utenfor USA. Hilton Hotels Corporation ble uimotståelig for [[Blackstone Group]]. I 2007 kjøpte det private aksjefondet (''[[private equity]]'') Hilton Hotels Corporation, da bestående av rundt 2 800 hoteller med 480 000 rom i 76 land og områder. Blackstone betalte 47,50 dollar per aksje, 32 prosent over aksjeprisen ved 2. juli, et kjøp på 26 milliarder dollar, inkludert 7,5 milliarder dollar med gjeld.<ref>[http://www.blackstone.com/news-views/press-releases/hilton-hotels-corporation-to-be-acquired-by-blackstone-investments-funds «Hilton Hotels Corporation to be Acquired by Blackstone Investments Funds»], ''Blackstone.com''.</ref>

Host Hotels & Resorts veteran Chris Nassetta ble ansatt for å administrere selskapet som nå ble omdøpt til Hilton Worldwide, Inc. Seks år etter overtakelsen hadde Hilton Worldwide ekspandert til 4041 hoteller med 665 667 rom i 90 land per desember 2013. Med ytterligere rundt 900 hoteller i utviklingen, har selskapet fortsatte varemerket Hilton på det globale markedet.<ref>[http://www.nasdaq.com/markets/ipos/company/hilton-worldwide-holdings-inc-915398-73473 «Hilton Worldwide Holdings Inc. (Hlt) Ipo»], ''NASDAQ.com''.</ref>