Redigerer Bardufoss flystasjon (avsnitt)

=== Tidslinje ===
'''1935:''' Første spadestikk tatt mandag 8. april.

'''1936:''' Sommeren 1936 var det ryddet et flyplassområde på ca. 200 x 200 meter. Den første permanente bygning; et flyskur (liten hangar) stod ferdig om høsten. Det lå ca. 100 m syd-sydøst for nåværende administrasjonsbygning, og ble brannherjet og revet i 1941.

'''1937:''' I [[Stortingsmelding]] nr 38/1937 står det bl.a. : «Den flyveplass som er under anlegg ved Bardufoss (for nødsarbeidsmidler) vil ved utstyr med bygninger og verksteder m.v. kunne bli en gunstig flyvestasjon og samtidig hovedflyvestasjon for Nord-Norge. Hit bør en landflyveavdeling forlegges fast.» Året etter sa [[Forsvarsdepartementet]] seg «enig i at Bardufoss blir centralflyveplass for flyveoppsetningen i Nord-Norge» (St. prp. nr. 114 (1938)). Departementet foreslo å bevilge midler til byggearbeider for én ving, samt til resterende planering av flyplassen. Dette vant tilslutning i Militærkomitéen i Stortinget, og fra 1. juli '''1939:''' Hærens flyvevåpen opprettet en ny avdeling under navn av Hålogaland flyveavdeling med standkvarter på Bardufoss.

'''1938:''' Verkstedbygning ført opp og tatt i bruk. Den ble plassert i tilknytning til flyskuret og ble i likhet med dette revet under okkupasjonen. Det ble også oppført en kjeller for lagring av [[drivstoff]]er samt et hydroforanlegg for vannforsyning. 26. mars 1938 kom de første flyene, fire [[Tiger Moth]], til Bardufoss. Den første øvelse ble avviklet om sommeren samme år.

'''1939:''' En [[kaserne]] oppført; i tre og med grunnflate 12 x 40 meter i to etasjer og med kjeller under halve bygget. Kasernen tjente som kvarter for Hålogaland flyveavdeling som var opprettet samme år, og lå mellom Hangar I og Bjørnnåsen. Kasernen revet i 1942. Hangar I oppført 1939/40.

1'''940–45:''' Da tyskerne overtok flyplassen i juni 1940, ble hovedflystripen øst–vest straks utvidet til 1600 meter og fikk fast dekke. Taksebaner og oppstillingsplattformer fikk også fast dekke. Det ble bygget to store hangarer (hangar II i nåværende teknisk område og hangar III), hvis tak bestod av trekonstruksjoner med en spennvidde på hele 37 meter. Samtidig ble det i flyplassens utkanter bygget flere felthangarer av Mannesmann-rør. Hangar I ble utvidet og bl.a. innredet og benyttet til [[Kontrolltårn|tårn]]. Det ble også bygget administrasjonsbygg samt ni store kaserner, to befalsmesser, to kantiner, tre kjøkkenbygg, velferdsbygg, brannstasjon, depotbygninger, verkstedbygg og vaktbygg. På Fossmoen, idag øvingsfelt for [[stridsvogn]]er, og på Bardunesset, landtungen mellom [[Barduelva]]s store bue fra syd mot nord, ble det bygget bunkere, tre- og blikkskur, samt et gigantisk ammunisjons- og [[bombe]]lager. Det ble bygget [[jernbane]] mellom de forskjellige posisjoner for transport av bomber og amunisjonskasser.

'''1945–48:''' I de første etterkrigsårene var Bardufoss militær hovedflyplass i Nord-Norge. LKN var etablert her, den landbaserte transportflyvirksomheten hadde sitt utgangspunkt her, og plassen var hovedbase for [[jagerfly]]operasjoner i landsdelen. Bygningsmessig skjedde det lite; man var henvist til gjenbruk av tyskernes anlegg. [[Luftvernartilleriet]] (LVA) flyttet i 1946 storparten av sin virksomhet til [[Heggelia leir]], noen kilometer syd for flyplassen.

'''1948:''' [[332 skvadron]], oppsatt med [[Spitfire]]s, ble overført fra [[Værnes]] til Bardufoss, som med dette fikk sin første operative [[skvadron]] etter krigen. De første etterkrigs byggeprosjekter kom igang: Skytetreningshus for LVA og seks nye ammunisjonsbunkere.

'''1952/53:''' Startbanen øst-vest ble utbygget til [[NATO]]-standard, det vil si forlenget til ca. 2. 500 meter med sikkerhetslengde i vest.

'''1956:''' [[SAS]] begynte å trafikkere Bardufoss på helårsbasis. Terminal og kontrolltårn ble bygget.

'''1958–70:''' 60-tallet dominerer bygningsmassen på dagens flystasjon. I 1958 ble det bygget ny befalsmesse med forlegningsfløyer og ny brannstasjon. Siden nye forlegninger (befalsforlegning I, 1966), mannskapsmesse (1962), gymnastikksal (1966), depoter, lagre og verksteder. På 1960-tallet foregikk det videre en omfattende utbygging av ammunisjonsleiren. Fra midten av 60-årene startet de store NATO-øvelsene, hvor flystasjonen bl. a. fikk testet planene for mottak av alliert støtte. Det fremkom svakheter ved baneelegemet som i 1967/68 ble forsterket med et ekstra betonggdekke. Dette gjør at også de aller tyngste transportflyene kan lande her. I 1964 ble [[339 skvadron]]en oppsatt med [[helikopter|helikoptre]] og fast stasjonert på Bardufoss. I 1966 ble et luftvernartilleribatteri overført fra [[Rygge flystasjon|Rygge]] til Bardufoss.

'''1980:''' For å styrke [[Kystvakten]] ble [[337 skvadron]]en gjenopprettet. Den ble oppsatt med [[Westland Lynx|Lynx]] helikoptre og fikk Bardufoss som fast base. I 1982/83 kunne skvadronen ta i bruk nye fasiliteter.

'''2024:''' Luftforsvaret tar i bruk fjellanlegget på flystasjonen, etter 40 år, for å kunne at imot [[Lockheed Martin F-35 Lightning II|F-35 kampfly]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/presse/pressemeldinger/fjellanlegget-pa-bardufoss-oker-beredskapen|tittel=Fjellanlegget på Bardufoss øker beredskapen|besøksdato=2024-06-13|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>