Redigerer Bard (avsnitt)

=== Walisiske barder ===
Et antall legendariske barder i [[walisisk mytologi]] har blitt bevart i [[middelalderen]]s [[Walisisk litteratur|walisiske litteratur]] som ''[[Llyfr coch Hergest]]'' (Hergests røde bok), ''[[Llyfr Gwyn Rhydderch]]'' (Rhydderchs hvite bok), [[Boken til Aneirin|Llyfr Aneirin'']] (Boken til Aneirin), og ''[[Llyfr Taliesin]]'' (Boken til Taliesin). Bardene [[Aneirin]] og [[Taliesin]] kan være legendariske refleksjoner av historiske barder som var aktive på 500- og 600-tallet. Svært lite informasjon om den walisiske hofftradisjonen i «den mørke tidsalder» ([[tidlig middelalder]]) har overlevd, men [[mellomwalisisk]] materiale kom til å bli kjernen av litterære [[britiske emner]] og legendene om [[Arthur av britene]] som ble utviklet på 1200-tallet. 

Den walisiske tradisjonen synes å ha ebbet ut på [[1200-tallet]]. Den walisiske krigføringen til kong [[Edvard I av England]] skal etter sigende endt med et legendarisk selvmord til «den siste bard» (ca 1283), slik som det minnet i diktet ''The Bards of Wales'' av den [[Ungarn|ungarske]] poet [[János Arany]] i [[1857]], som i form av en skjult motstand til den undertrykkende politikken til de engelske. Det synes å ha vært en viss fortsettelse av tidlig middelaldersk walisisk tradisjon inn i senmiddelalderen med diktere på [[1300-tallet]] som [[Dafydd ap Gwilym]] og [[Iolo Goch]], og faktisk finnes en levning i moderne tid med tradisjonen [[Gorsedd]] (en sammenkomst av diktere).