Redigerer Barbados (avsnitt)

== Historie ==
De første beboerne på Barbados var amerikanske nomader. Tre bølger av utvandrere flyttet nordover mot [[Nord-Amerika]]. Den første bølgen var ''Saladoid-Barrancoid''-grupper av bønder, fiskere og keramikere som ankom i kano fra Sør-Amerika ([[Venezuela]]s [[Orinoco]]-dal) rundt 350 e.Kr. [[Arawak (folk)|arawak]]-folket utgjorde den andre bølgen som utvandret fra Sør-Amerika rundt 800 e.Kr. Arawakene bosatte seg ved Stroud Point, Chandler Bay, Saint Luke's Gully og Mapp's Cave. Ifølge etterkommerne etter arawakene på andre lokale øyer var det egentlige navnet på Barbados '''Ichirouganaim'''.{{tr}} På 1300-tallet ankom [[kariber|karibene]] til øya fra Sør-Amerika i den tredje bølga. De fortrengte både arawakene og saladoid-barrancoid folket. De neste århundrene levde karibene, som arawakene og saladoid-barranoid-folket hadde gjort før dem, isolert på øya.
[[Fil:The_Barbadoes_Mulatto_Girl.jpg|thumb|left|''The Barbadoes Mulatto Girl'', av Agostino Brunias, 1779]]
Spanjolene ankom i begynnelsen av 1500-tallet, og spanske [[conquistador]]er pågrep mange kariber, tok dem med seg og brukte dem som [[Slaveri|slaver]] på [[plantasje]]r. Andre kariber rømte fra øya.

Britiske sjømenn som gikk i land på Barbados rundt 1620 fant øya nesten ubebodd. Fra britenes  første ankomst i 1627–1628 og helt til uavhengigheten i 1966 var øya under uavbrutt britisk kontroll. Imidlertid hadde Barbados alltid relativt sett mye selvstyre, det lokale parlamentet ''House of Assembly'' begynte sin virksomhet i 1639. Blant viktige tidlige øyboere var [[William Courten]]. Selvstyret ble utøvd av britiske utvandrere, og ikke av den opprinnelig befolkningen.

Fra og med 1620-tallet ble det sendt en del svarte slaver til øya. 5000 av lokalbefolkningen døde av feber 1647 og hundrevis av slaver ble henrettet av britiske rojalister under [[den engelske borgerkrigen]] på 1640-tallet, ettersom de fryktet at ideene til de demokratisk sinnede ''Levellers'' kanskje ville spre seg til slavene på Barbados hvis parlamentet tok kontroll.

Store mengder av [[Keltiske språk|keltisk]]talende innvandrere fra [[Irland]] og [[Skottland]] kom til øya som [[kontraktstjener]]e. Disse ble brukt som buffere mellom de [[England|engelske]] plantasjeeierne og den større afrikanske slavebefolkningen, mens de bidro med tjeneste i kolonialmilitsen og samtidig spilte en stor rolle som allierte med den stadig voksende svarte slavebefolkningen i en lang rekke koloniale opprør. I 1659 sendte engelskmennene mange irer og skotter til Barbados som slaver, og kong [[Jakob II av England|Jakob II]] og andre konger av [[Stuart]]-dynastiet sendte skotter og engelskmenn til øya, blant annet etter [[Monmouth-opprøret]] i 1685. De nåværende etterkommerne av disse opprinnelige slavene blir ofte kalt [[redlegs]], eller lokalt «ecky becky», og er blant de fattigste innbyggerne på Barbados. Det har også vært en del giftemål mellom skotter og irer og afrikanere på øya.