Redigerer Ballade (avsnitt)

=== De britiske øyer ===
[[Fil:The-Twa-Corbies.jpg|right|thumb|[[Arthur Rackham]]s illustrasjon til den engelske balladen «The Twa Corbies».]]
[[Fil:Illustration to the ballad Young Beckie from "Some British Ballads".jpg|right|thumb|Balladen «Young Beckie», illustrasjon av Arthur Rackham.]]

Balladen kom til England i og med de tette båndene mellom det franske og britiske hoffet i den aktuelle tidsepoken på siste halvdel av 1200-tallet. Mange engelske ballader bygger direkte på franske forløpere. Balladen ble særlig populær i England på slutten av 1400-tallet.<ref> Apel, Willi (20. desember 1944): [https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.215605/page/n9/mode/2up ''Harvard Dictionary Of Music''], via ''Internet Archive''.</ref> Som en fortellende sang kan balladens tema og funksjon minne om eller også ha en forgrening fra tidligere [[Norden|nordisk]] og [[germansk]]e tradisjoner med historiefortelling som kan sees i dikt som eksempelvis ''[[Beowulf]]''.<ref name="Housman"> Housman, J.E. ([1952] 1969): ''British Popular Ballads'', London: Ayer Publishing, s. 15.</ref> Musikalsk ble de påvirket av den tyske tradisjonen med [[Minnesang|''Minnelieder'']] (minnesang).<ref>Jacobs, Arthur ([1972] 1976): ''Short History of Western Music'', Penguin, s. 20.</ref> Det eldste eksemplet på en gjenkjennelig balladeform i England er «Judas» i et manuskript fra 1200-tallet.<ref name="Bold">Bold, Alan Norman (1979): ''The Ballad'', Routledge, ISBN 9781138229365; s. 5.</ref>

Fra slutten av 1400-tallet i England er det de trykte notearkene med ballader som antyder en rik tradisjon for populærmusikk. En referanse i [[William Langland]]s dikt ''[[Piers Plowman]]'' indikerer at ballader om [[Robin Hood]] ble sunget fra minst slutten av 1300-tallet, og det eldste detaljerte materialet er utgiveren [[Wynkyn de Worde]]s samling av [[Robin Hood]]-ballader trykt rundt 1495.<ref name="Sweers">Sweers, Britta (2005): ''Electric Folk: The Changing Face of English Traditional Music'', Oxford: Oxford University Press, s. 45.</ref> En annen gruppe ballader er de religiøse ''[[carol]]s'' som svarer til den nordiske undergruppen av ballader som kalles [[legende]]viser.

Engelske ballader har oftest firelinja strofer uten omkved, men det finnes også en del med tolinja stofe og omkved. De engelske er ofte lengre enn de franske; 50 strofer er ingen sjeldenhet. En kuriositet i sammenhengen er at det ser ut til at det har kommet en og annen ballade fra det nordiske balladeområdet til De britiske øyer. ''The Twa Sisters'' eller ''Binnorie'',<ref>[https://sacred-texts.com/neu/eng/child/ch010.htm «Dei tvo systar»], ''Sacred Texts''</ref> i Norge kjent som ''[[De to søstre]]'', er trolig opprinnelig en norsk ballade.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a038_092.html «Dei to søstre»], ''Dokumentprosjektet''</ref><ref>[https://hojskolesangbogen.dk/om-sangbogen/historier-om-sangene/t-u/to-soestre «To søstre»], dansk versjon, ''Højskolesangbogen''</ref> I [[Skottland]] har balladedikterne hatt en forkjærlighet for fortellinger med overnaturlig tilsnitt, tilsvarende de natur-mytiske visene i Norden.

Tidlige samlinger av engelske ballader ble satt sammen av [[Samuel Pepys]] (1633–1703) og i utgivelsen ''Roxburghe Ballads'' samlet av adelsmannen Robert Harley (1661–1724), som var parallell med arbeidet i Skottland av [[Walter Scott]] og [[Robert Burns]].<ref name="Sweers"/> Inspirert av hans lesning som tenåring av ''Reliques of Ancient English Poetry'' (1765) av biskop [[Thomas Percy]], begynte Scott å samle ballader mens han gikk på [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]] på 1790-tallet. Han publiserte sin forskning fra 1802 til 1803 i et trebindsverk, ''Minstrelsy of the Scottish Border''. Burns samarbeidet med foreleggeren James Johnson om ''Scots Musical Museum'' i flere bind, en mengde folkesanger, men også tradisjonelle sanger hvor Burns skrev ny tekster, blant dem den kjente «[[Auld Lang Syne]]»,<ref>[https://www.themorgan.org/sites/default/files/images/exhibitions/AuldLangSyne.pdf «Auld Lang Syne»] (PDF), ''The Morgan Library & Museum''</ref> som også har blitt oversatt til norsk. Omtrent på samme tid jobbet han med George Thompson på ''A Select Collection of Original Scottish Airs for the Voice''.<ref>Gregory, E. David (13. april 2006): [https://archive.org/details/victoriansonghun0000greg ''Victorian Songhunters: The Recovery and Editing of English Vernacular Ballads and Folk Lyrics, 1820-1883'']. Scarecrow Press. ISBN 978-1-4616-7417-7; [https://archive.org/details/victoriansonghun0000greg/page/42 s. 42–43].</ref>

Både diktere i nordlige England og de i sørlige Skottland delte den identifiserte tradisjonen med sanger fra grenseområdet, ''Border ballads'', særskilt påvist i den grenseoverskridende fortellingen i versjoner av «The Ballad of Chevy Chase». Det er to eksisterende ballader under denne tittelen, som begge forteller den samme historien. Ettersom ballader fantes innenfor en [[muntlig tradisjon]] før de ble skrevet ned, kan det også ha eksistert andre versjoner av denne en gang så populære sangen.<ref>Child, Francis James (1962): [https://archive.org/details/englishscottishp31chilrich ''The English and Scottish Popular Ballads'']. New York: Cooper Square Publishers; s. 289–293.</ref><ref>[https://www.luminarium.org/medlit/medlyric/chevychase.htm «The Ballad of Chevy Chase (Middle English Song)»], ''Luminarium: Anthology of English Literature''</ref>

På samme vis som den dansk litteratur- og språkforskeren [[Svend Grundtvig]] gjorde betydelig arbeid med ballader eller folkeviser i Danmark, som selv ble inspirert av likhetene mellom de danske og engelske balladene,<ref> Grundtvig, Svend (1842): ''Engelske og skotske folkeviser: med oplysende anmaerkninger fordanskede'', Wahls. Dansk [https://www.amazon.com.au/Engelske-og-skotske-folkeviser-Danish-ebook/dp/B07GYXWYJJ Kindle-utgave], 2018, ASIN ‎ B07GYXWYJJ</ref> gjorde [[Francis James Child]] for England og Skottland. Child ikke bare samlet balladene og folkesangene, men også klassifisert dem, herunder også deres amerikanske varianter, etter systemet som kalles ''Child Ballads''.<ref>Child, Francis James (1882-1898): [https://sacred-texts.com/neu/eng/child/index.htm ''The English And Scottish Popular Ballads''], åtte bind, via ''Sacred Texts''</ref> Både Grundtvig og Child forsøkte å spille inn og klassifisere alle kjente ballader og varianter i deres valgte regioner. Ettersom Child døde før han kunne kommentere sitt arbeidet, er det usikkert nøyaktig hvordan og hvorfor han differensierte de 305 trykte balladene som ble publisert som [[Child Ballads|''The English and Scottish Popular Ballads'']].<ref>Green, Thomas A. (1997): ''Folklore: An Encyclopedia of Beliefs, Customs, Tales, Music, and Art'', ABC-CLIO, s. 352.</ref> Det har vært mange forskjellige og motstridende forsøk på å klassifisere tradisjonelle ballader etter tema, men vanligste typene synes å være religiøse, overnaturlige, tragiske, kjærlighet, historiske, legendariske og humoristiske.<ref name="Housman"/>

Ballader solgt som noteark (også kjent som ''broadsheet'') var et produkt av utviklingen av billig trykk på 1500-tallet. De ble vanligvis trykt på den ene siden av et middels til stort ark med papir av dårlig kvalitet. I første halvdel av 1600-tallet ble de trykt med svart eller gotisk type og med flere iøynefallende illustrasjoner, en populær meloditittel, samt et forlokkende dikt.<ref>Nebeker, Eric (2007): [https://ebba.english.ucsb.edu/page/heyday-of-the-broadside-ballad The Heyday of the Broadside Ballad]", ''English Broadside Ballad Archive'', University of California-Santa Barbara.</ref> På 1700-tallet ble de trykt med hvit bokstaver eller en antikva type og ofte uten mye dekorasjon (samt meloditittel). Disse senere arkene kunne inneholde mange individuelle sanger, som ville bli kuttet fra hverandre og solgt enkeltvis. Alternativt kan de brettes for å lage små billige bøker som ofte trakk veksel på balladehistorier.<ref>Newman, Gerald; Brown,  Leslie Ellen (1997): ''Britain in the Hanoverian Age, 1714–1837: An Encyclopedia'', Taylor & Francis, s. 39-40.</ref> De ble produsert i et stort antall, med over 400 000 som ble solgt i England årlig på 1660-tallet.<ref>Capp, Bernard (1985): «Popular literature», Reay, Barry, red.: [https://archive.org/details/popularculturein0000unse/page/n7/mode/2up ''Popular Culture in Seventeenth-Century England''], Routledge, s. 199.</ref> Tessa Watt anslår at antall solgte eksemplarer kan ha vært i millioner.<ref>Watt, Tessa (1991): ''Cheap Print and Popular Piety, 1550-1640'', Cambridge University Press, s. 11.</ref> Mange ble solgt av omreisende ''chapmen'', kramkarer, i byens gater eller på messer.<ref>Spufford, Margaret (1981): [https://archive.org/details/smallbookspleasa0000spuf_x3o6 ''Small books and pleasant histories : popular fiction and its readership in seventeenth-century England''], Cambridge University Press, s. 111-128.</ref> Temaene varierte fra det som har blitt definert som den tradisjonelle balladen, selv om også mange tradisjonelle ballader ble solgt som noteark. De omhandlet kjærlighet, ekteskap, religion, drikkesanger, legender og tidlig journalistikk, som behandlet katastrofer, politiske hendelser og tegn, underverker og vidunderbarn.<ref>Capp (1985), s. 204.</ref>