Redigerer Balduin I av Jerusalem (avsnitt)

==Konge av Jerusalem==
Etter at Godfred døde i juli 1100 ble han invitert til Jerusalem av tilhengerne til et sekulært monarki. Han gav Edessa til sin fetter, [[Balduin II av Jerusalem|Balduin av Bourcq]], og ble tatt i [[bakholdsangrep]] av [[Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq|Duqaq]] av [[Damaskus]] nær [[Beirut]]. Duqaqs styrker ble beseiret, og der var ikke ytterligere problemer på vei til Jerusalem hvor han ankom i begynnelsen av november.

Balduin møtte motstand i Jerusalem fra sin gamle fiende, Tancred, i tillegg til den nye [[latinske patriark i Jerusalem|patriarken]], [[Dagobert av Pisa]], som ville ha foretrukket at det ble satt opp en [[teokrati]]sk stat mens Godfred fremdeles levde. Så snart han kom frem, satte han avgårde i et felttog mot [[egypt]]isk territorium i sør og kom ikke tilbake før i slutten av desember. 25. desember 1100 ble han kronet som den første kongen av Jerusalem. Kroningen fant sted i [[Betlehem]]. 

Maktkampen mellom kirke og stat fortsatte om våren 1101 da Balduin fikk Dagobert suspendert av en [[pavelig legat]]. Senere samme år var de to uenige i patriarkens bidrag til forsvaret av [[Det hellige land]]. Maktkampen endte med at Dagobert ble avsatt i 1102.

===Ekspansjon av kongedømmet===
Balduin erobret i 1101 [[Arsuf]] og [[Caesarea]] med hjelp fra en [[Genova|genovansk]] flåte. Genoveserne fikk til gjengjeld handelskvarterer i disse byene, og et [[erkebiskopen i Caesarea|erkebispedømme]] ble etablert i Caesarea. Balduin beseiret egypterne i [[slaget ved Ramlah]] i september samme år, selv om det ble antatt i Jerusalem at korsfarerhæren ble beseiret og Balduin drept. Tancred forberedte seg på å overta styret da det til slutt ble rapportert om at Balduin hadde seiret.

Et annet slag ble utkjempet ved Ramlah i 1102 med restene av [[korstoget i 1101]], inkludert [[Stefan, greve av Blois]], [[William IX av Aquitania]] og [[Hugh VI av Lignan]]. Denne gangen seiret egypterne. Balduin mistet det meste av hæren sin, inkludert Stefan av Blois, men selv klarte han å unnslippe tilbake til Arsuf på sin hest, Gazala (uvanlig på denne tiden, særlig med tanke på den høye dødsraten blant hester under det første korstoget og etterpå). Han øsnket ikke å risikere å bevege seg utenfor byen i frykt for å bli tatt til fange av egypterne, derfor reiste han sjøveien tilbake til [[Jaffa, Israel|Jaffa]] sammen med den [[england|engelske]] sjørøveren [[Godrik av Finchale]], og derfra i hemmelighet til Jerusalem. Men egypterne var fremdeles i felten, og Balduin møtte dem igjen utenfor Jaffa, og denne gang seiret han.

Balduin beleiret [[Akko]] i 1103 uten suksess siden en egyptisk flåte kom den til unnsetning. Samme år betalte han også løsepenger for Bohemond av Antiokia som fremdeles var i fengsel etter hans [[slaget ved Melitene|nederlag ved Melitene]]. Balduin foretrakk Bohemond fremfor Tancred som styrte som regent, og som også var [[prins av Galilea]] tidligere i Balduins styre. I 1104 fikk Balduin hjelp av en genovansk flåte, og Akko ble erobret. Et nytt slag ble utkjempet i 1105 utenfor Ramlah, og Balduin seiret også her. Han fungerte som dommer i et råde av de viktigste baronene utenfor murene til [[Tripoli (Libanon)|Tripoli]] og tvang Tancred til å gi opp sitt krav på byen. Kort tid etter [[beleiringen av Tripoli|falt byen]] til korsfarerne og dannet kjernen i [[grevskapet Tripoli]]. [[Beirut]] ble i 1110 lagt til territoriet til Jerusalem, igjen med hjelp fra genovesere. Balduin reiste så nordover for å hjelpe Edessa under beleiringen fra [[Mawdud]] av [[Mosul]].

Sidon ble erobret med hjelp fra [[Ordelafo Faliero]] (som kom med en [[Venezia|venetiansk]] flåte på 100 skip) og [[Sigurd I av Norge]] da han dro tilbake.<ref name="AD 1110">J. Norwich, ''A History of Venice'', 83</ref> Balduin hjalp Tancred i 1111 med å [[slaget ved Shaizar (1111)|beleire Shaizar]], og beleiret så også [[Tyr]], men ble slått tilbake av en muslimsk styrke under [[Toghtekin]] av Damaskus. Balduin stod i 1113 overfor en stor invasjon av de kombinerte styrkene til Toghtekin og [[Aq Sunqur al-Hajib|Aksunk-ur]] av Mosul, og selv om kongedømmet var på ødeleggelsens rand, ble Baldwin hjulpet av styrker fra Antiokia og nyankomne europeiske [[pilegrim]]er i [[slaget ved Al-Sannabra]].

Han giftet seg med [[Adelaide del Vasto]] i 1113. Han hadde forlatt sin armenske kone Arda i 1108 med den unnskyldning at hun hadde begått ekteskapsbrudd, eller ifølge [[Guibert av Nogent]], fordi hun ble voldtatt av sjørøvere på vei til Jerusalem. Det er mer sannsynlig at hun rett og slett var politisk ubrukelig i Jerusalem som ikke hadde noen armensk befolkning. I ekteskapsavtalen ville [[Roger I av Sicilia|Roger I]] være arving til kongedømmet dersom Balduin og Adelaide ikke fikk barn. Rettslig sett var ekteskapet med Adelaide [[bigami]] fordi Arda fremdeles levde i et kloster i Jerusalem, og det ville senere skape mange problemer for Balduin og [[Arnulf av Chocques|patriark Arnulf]] som sanksjonerte det.

Han ledet i 1115 et felttog inn i [[Oultrejordain]] og bygget borgen [[Montreal (korsfarerborg)|Montreal]]. De syrisk kristne som levde i området ble invitert til å slå seg ned i Jerusalem for å styrke befolkningen som for det meste ble massakrert i 1099. Han bygget i 1117 borgen Scandalion nær Tyr som fremdeles var på muslimske hender. På dette tidspunktet bestod hæren i Jerusalem av bare 6000 mann, inkludert 1000 [[ridder]]e og 5000 [[turcopole]]r.<ref name="army">A. Konstam, ''Historical Atlas of the Crusades'', 133</ref>