Redigerer Aztlán (avsnitt)

== Hvor lå Aztlán? ==
Fortellingen om Aztlán har mange fellestrekk med andre mytologiske steder, som ''Tamoanchan'', Chicomoztoc, ''Tollan'' og ''Cibola''. På tross av dette, har arkeologer prøvd å identifisere den geografiske beliggenheten til Mexica-stammens hjemland.

I 1837 fremsatte N. F. Hyer teorien om at Aztlán kunne være identisk med [[Aztatlan]] hos [[Mississippi-kulturen]] i [[Wisconsin]]. Teorien bygde på en etymologisk fortolkning av navnet ''Aztatlan'' som ble foretatt av [[Alexander von Humboldt]]. Denne fortolkningen er ikke akseptert av senere forskning av de aztekiske krønikerne, som ble funnet i Tenochtitlan like etter den spanske erobringen.

Fjellet «Cerro del Culiacan» i Yuriria-innsjøen har også blitt antatt å kunne være Aztlán. Når det fotograferes fra vannet fra sørsiden, ligner fjellet svært mye på en øy, ikke ulik illustrasjonen til høyre. Alle spanske skribenter som noterte seg hva de beseirede Mexica-lærde fortalte, beskriver avstanden til Mexica-folkets hjemland som beliggende «150 leguas» (150 dagsmarsjer eller 630 km) unna Tenochtitlan. En slik avstand faller sammen med dette fjellet.

I sin bok ''Atlantis: The Antediluvian World'' fra [[1882]] forsøkte [[Ignatius L. Donnelly]] å sette  Aztlán i forbindelse med [[Atlantis]], som ble omtalt av den [[Hellas|greske]] [[filosofi|filosofen]] [[Platon]] i dialogene [[Timaios]] og [[Kritias]].

I 1887 fremsatte den mexicanske antropologen Alfredo Chavero hypotesen om at Aztlán befant seg ved stillehavskysten i delstaten [[Nayarit]]. 

Tidlig på 1980-tallet hevdet også [[Liste over Mexicos presidenter|Mexicos president]] [[José López Portillo]] at den lille menneske-skapte øybyen [[Mexcaltitán]] i delstaten Nayarit, var den geografiske beliggenheten til Aztlán. Delstaten inkorporerte symbolet på Aztlán i sitt [[Våpen (heraldikk)|våpenskjold]] sammen med inskribsjonen «Nayarit, mexicanernes hjemland».<ref name="Jauregui">Jesús Jáuregui: ''Mexcaltitán-Aztlán: un nuevo mito'',  ''Arqueología mexicana'', México, D.F.: Instituto Nacional de Antropología e Historia, Editorial Raíces, '''12''' (67), [[2004]], sidene 56–61, ISSN 0188-8218,  OCLC 29789840.</ref> Mexicanske historikere har forkastet dette som et politisk utspill, og som en politisk bløff for å trekke flere turister til dette kystområdet.<ref name="Jauregui"/>

Den mexicanske arkeologen [[Eduardo Matos Moctezuma]] har forsøkt å plassere Aztlán et eller annet sted i de moderne delstatene [[Guanajuato (delstat)|Guanajuato]], [[Jalisco]] og [[Michoacán]].<ref>Matos Moctezuma Eduardo: ''The Great Temple of the Aztecs: Treasures of Tenochtitlan'',  New Aspects of Antiquity series. Doris Heyden (engelsk oversettelse), Thames & Hudson, New York, [[1988]], side 38, ISBN 0-500-39024-X. OCLC 17968786</ref> 

Det har også blitt fremsatt hypoteser om at Aztlán var beliggende i området omkring [[Lake Powell]] mellom [[Utah]] og [[Arizona]]. De atzekiske legendene om deres folkevandring, beskriver et opphold på Culhuacán («det bueformede fjellet»), og enkelte har tolket dette som [[Anasazikulturen]]s hjemland ved klippe-palasset i [[Mesa Verde nasjonalpark]]. Denne hypotesen er imidlertid blitt forkastet som en romantisk forestilling hos personer som er ukjente med den mesoamerikanske muntlige tradisjon blant innfødte i Mexico.<ref>Antoon Leon Vollemaere: ''Chimalma, first lady of the Aztecan migration in 1064'', ''Sixth Gender and Archaeology Conference,'' 6.-7. oktober, [[2000]]</ref>