Redigerer Avskoging i Afrika (avsnitt)

=== Årsaker til avskoging ===
Hva er så årsakene til avskoging i Afrika?

* '''Jordbruk:''' Det som vanligvis blir pekt på som hovedgrunnen til avskoging både før og nå, er det som blir karakterisert som dårlige [[jordbruksteknikk]]er slik som [[svibruk]], skiftjordbruk og [[overbeiting]]. Dette blir nevnt som grunn i FAO sine rapporter, og Grainger ([[#Kilder|1996]]:183) skriver at «large areas of savanna woodland undoubtedly result from prolonged human disturbance which continues to this day». Jordbruk er det Grainger legger vekt på som «human disturbance». I denne sammenhengen ser det ut til at Grainger støtter seg på det som av Fairhead & Leach ([[#Kilder|1998]]) blir kalt «the orthodox view», at jordbruk har gjort store områder i særlig [[Vest-Afrika]] om til savanne. I sin studie i [[Kissidougou]] (Fairhead & Leach 1995) har de derimot vist at denne prosessen har vært helt omvendt. Bøndene har faktisk gjort savanne om til skog! Dette bruker de også i sin studie av Vest-Afrika (Fairhead & Leach 1998). Der finner de at store områder i Elfenbenskysten som i dag blir sett på som «naturlig skog» truet av avskoging i en «skogssone», sannsynligvis er omgjort fra skogsavanne til skog det siste hundreåret.

Kull (2000) viser i sin studie av [[Madagaskar]] at selv om jordbruk har vært med på å fjernet regnskogen øst på Madagaskar, kan ikke denne årsaken overføres direkte til resten av øya. Store deler av høylandet som før var dekket med gress, har sannsynligvis aldri blitt avskoget, men kan i dag etter stor befolkningsvekst «sport imbricated crop fields, rice terraces, woodlots and fruit trees» (Kull 2000:432).

Det er nok klart at jordbruk kan føre til avskoging, men en kan neppe påstå at innfødte jordbruksteknikker som skiftjordbruk og svibruk universelt fører til dette. Archard (2002a:111) formulerer det slik i en av de siste studiene om tropisk avskoging som er publisert: «Shifting cultivation mainly occurs in the mosaics of 112 secondary forests and affects only partially the closed primary forests», samtidig peker han på at storparten av landet som ble avskoget ble gjort om til jordbruksland.

* Den andre store synderen innen tropisk avskoging er '''hogst'''. Hovedårsakene er industriell hogst og vedhogst, i tillegg kommer selektiv hogst som ikke avskoger, men blir beskyldt for å degradere skog og bane vei for videre degradering og avskoging (Grainger 1996; FAO 2003b, c; WRI 2002; Archard 2002a). Industriell hogst av regnskog er vanligvis drevet av transnasjonale selskap og kommer sjelden landet og lokalbefolkningen til gode. Ulovlig og uregulert hogst er også en del av problemet i land som ofte har svake og korrupte myndigheter. (FAO 2003a, b). [[Plantasje]]<nowiki/>etablering og påfølgende hogst derimot, er i det sørlige Afrika drevet mer av lokale selskap og har i [[Sør-Afrika]] gitt arbeid til mer enn 12 500 «small growers» (FAO 2003a:15).

Vedhogst ble i [[1997]] av FAO ikke gitt stor vekt, og 2/3 av vedbehovet kommer fra «nonforest sources such as woodlands, roadside verges, and wood industries» (WRI 2000). I «[[Forest Outlook Study for Africa]]» (FOSA) (FAO 2003a, b, c, d, e, f) blir det gitt ulik vekt. Selv om produksjonen av ved har økt veldig mye de siste årene og 91&nbsp;% av all industriell trefelling blir brukt til fyring, er det ting som tyder på at etterspørselen minker p.g.a. at andre energikilder kommer til, og at avskogingen rammer skog som er plantet for å bli hogd til ved. Det kan se ut til at der en har knappe vedressurser p.g.a. avskoging, har en begynte å ta konsekvensene av dette ved hjelp av plantasjeetablering. (FAO 2003). FOSA forutser at økt etterspørsel vil mest gå utover bynær skog, men dette vil være avhengig av markedskrefter og den uformelle sektoren.

* '''Befolkningsvekst''' blir også ofte direkte satt i sammenheng med avskoging. At deler av dette slik som urbanisering fører til avskoging er ikke så vanskelig å forstå ettersom byer trenger plass. På den andre siden viser studier (Fairhead & Leach 1995, 1998; Kull 2000; Leach & Mearns) at befolkningsvekst likså godt kan føre til «påskoging», hvor mye skog som forsvinner eller kommer til er selvsagt avhengig av hvor mye skog som var der i utgangspunktet.
* '''Andre årsaker''' til avskoging som ikke blir tillagt mye vekt er slikt som veier og industriell utbygging (vannkraft, gruver).