Redigerer Avnazifisering (avsnitt)

== Østerrike ==
I Østerrike hadde omtrent 700 000 personer vært medlem av NSDAP. Av disse ble 540 000 registrert. Disse mistet midlertidig sin rett til å inneha bestemte stillinger og dessuten  sine statsborgerlige rettigheter, som for eksempel stemmeretten. Av de registrerte hadde 98 330 personer vært medlem av partiet i den perioden medlemskapet var forbudt, fra juli 1933 til mars 1938. Disse såkalte «illegale», ble ansett som «høyforrædere». Samtlige av de registrerte partimedlemmene ble idømt straffeskatt og avkrevet egenerklæringer for bøtelegging («Sühneabgaben»). Av de som mistet arbeidet var 100 000 i offentlig tjeneste, 36 000 i privat virksomhet og 960 i ledende posisjoner i det offentlige og private.<ref name=":04">{{Kilde www|url=https://ausstellung.de.doew.at/m28sm129.html|tittel=DöW - Dokumentationsarchiv des Österreichischen Widerstandes|besøksdato=2022-12-22|verk=ausstellung.de.doew.at}}</ref>

Gjennom den såkalte nasjonalsosialistloven (Nationalsozialistengesetz, NSG) fra februar 1947, ble de registreringspliktige inndelt i henholdsvis «belastede» og «mindre belastede». De mindre belastede fikk ved denne loven tilbake sin stemmerett. I 1948 bestemte [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]] et amnesti for 500 000 av de registreringspliktige, og partiene innledet dermed kampen om disse stemmene.<ref name=":04" />