Redigerer Aurlandselvi (avsnitt)

== Fiske ==
Aurlandselvi er [[laks]]e- og [[sjøaure]]førende opp til Vassbygdevatnet og videre ca. 6&nbsp;km oppover Aurlandsdalen. Sjøauren i elva er berømt for sin høye gjennomsnittsvekt og er attraktiv blant [[sportsfiske]]re. På 1850-tallet kom velstående engelske fiskere og kjøpte opp rettigheter i både Aurlandselva og Flåmselva.<ref>Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: ''Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner.'' Bergen: John Grieg, 1992.</ref>

[[Fil:E16 Aurland fra Stegastein.JPG|thumb|Elveosen ved Aurlandsvangen, sett fra Stegastein]]
Vassdraget har vært regulert siden 1973, men det er antatt at reguleringa påvirket fangsten av laks og sjøaure først etter 1977. Etter en mellomperiode fra 1977 til 1982, regner en at vassdraget var fullregulert fra 1983. [[Vangen kraftverk]] ble satt i drift i 1980.

Elva er 6,8&nbsp;km lang fra sjøen og opp til Vassbygdevatnet (1,9&nbsp;km²) og fra Vassbygdevatnet og oppover har Vassbygdelva ei lakseførende strekning på 6&nbsp;km. Ved gjennomsnittlig vannføring er det produktive elvearealet nå regnet til 260&nbsp;000&nbsp;m² i Aurlandselvi og 130&nbsp;000&nbsp;m² i Vassbygdelva, totalt 390&nbsp;000 m² som er 25% mindre enn arealet før reguleringen.

Det har vært gjennomført fiskeundersøkelser i vassdraget årlig siden 1989. Etter en gjennomgang av resultatene fra perioden 1989–1999 ble det konkludert med at lav temperatur i «swim-up»-perioden for laks var en flaskehals for denne arten i vassdraget. Det ble også konkludert med at de konsesjonspålagte utsettingene av 30&nbsp;000 auresmolt årlig siden 1979 hadde gitt lite eller ikke bidrag til bestanden av voksen sjøaure i vassdraget. Dette resultatet er i samsvar med erfaringene fra utsetting av anleggsprodusert auresmolt i andre vassdrag, der det også har vært svært lav gjenfangst. I konsesjonen er det også pålegg om årlig utsetting av 10&nbsp;000 laksesmolt. Pålegget ble i mange år ikke oppfylt på grunn av vansker med å fange stamfisk, og fordi produksjonsvilkårene i klekkeriet ikke var tilfredsstillende for denne arten på grunn av lav temperatur. Etter 1999 har det ikke vært satt ut aure- eller laksesmolt i vassdraget, men det ble satt ut 55&nbsp;000 sommergammel settefisk av aure i Vassbygdevatnet i 2001. I 1999 og 2000 ble det samla inn presmolt av laks med elektrisk fiskeapparat i vassdraget og disse ble foret fram til stamlaks. Etter stryking ble det gravd ned augerogn i Vassbygdelva for å bygge opp en laksebestand i denne delen av vassdraget der temperaturvilkårene for rekruttering av laks er bedre enn i Aurlandselvi.

Fiskeundersøkinger er blitt gjennomført årlig i Aurlandsvassdraget av [[Norsk institutt for naturforskning]] (NINA) i perioden 1989–1994, og fra 1995 av Rådgivende Biologer AS. Undersøkingsprogrammet har omfattet kartlegging av ungfisk på et fast stasjonsnett ved elektrofiske, registrering av gytebestanden ved gytefisktellinger, analyse av skjellprøver av voksen fisk fanget i fiskesesongen, og fangststatistikk. I 2001 ble programmet utvidet til å omfatte undersøkinger av antall og tidspunkt for utvandring av laks- og auresmolt. Fra 2002 til 2006 ble det gjort parallelle undersøkinger i naboelva i Flåm som referanse til studiene i Aurlandsvassdraget. Ved full elv er det anadrome elvearealet i Aurlandsvassdraget beregnet til 390&nbsp;000&nbsp;m², og arealet i Flåmselva 115&nbsp;000&nbsp;m², en forskjell på 3,4 ganger.