Redigerer
Augustin Hotel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Altonagården == De første skriftlige kilder om vertshuset Altona er fra 1614, da det ble avsagt dom etter et slagsmål på vertshuset ''Altenaa''. Bergen var på 1600-tallet Norges største by med {{formatnum:10000}} innbyggere, og hadde cirka 400 skjenkestuer. Vertshuset og herberget Altona var det best kjente av disse. Navnet Altona kommer fra den nordtyske byen [[Altona]] (i dag nærmest innlemmet i nabobyen [[Hamburg]]), og peker på Bergens tette forbindelse med [[hanseatene]]. [[Det tyske kontoret]] og den tyske kolonien holdt til på den andre siden av Vågen. En god del av brennevinet som ble skipet fra Altona ble drukket i vertshuset Altona i Bergen. På Altona-siden bodde fattigfolk, håndverkere og rike byfolk – hulter til bulter. Strandgaten gikk opprinnelig fra byens gamle rådhus, og nesten helt ut på Nordnespynten. I dag er kun en liten rest tilbake med Gågaten fra ''Muren'', som ligger på oversiden av hotellet. Fra middelalderen av var dette gateløpet byens viktigste. Flere ganger ble området skadet i branner. Alvorligst var trolig den store brannen på Nordnes i 1756, men Altona ble gjenreist på samme sted. Altonagården lå utenfor Muren, der mange av byens mest formuende kjøpmenn bodde. Kjøpmannshusene hadde fasader ut mot gaten, med sjøboder ned mot Vågen. Altona lå midt i Altonagården. Rom for reisende var innredet i annen etasje. Der lå ''Salen'', et stort, åpent rom med fem sovekamre langs veggene. Dette var små rom, men en eller to senger. Ett av kamrene var ''betregt'', det vil si tapetsert med fint tøy eller lærtapet. På ''Salen'' stod to kakkelovner av jern. Her kunne gjestene oppholde seg, om de ikke foretrakk kroen i steinkjelleren. Her er stadig oppmurte, tykke vegger av stein og rød tegl, samt et murt ov hvelvet tak. Dette ble kalket hvitt. Svære skiferheller fra Jondal ble plassert over de tykke bjelkene. I døråpningen er det kleberstein, som trolig stammer fra [[Munkeliv Kloster]] (dette ble revet etter reformasjonen). Her stod tre langbord og tilhørende benker trukket med garvet russlær (rødt lær av kalveskinn). Herberget Altona hadde to kjøkken, hvorav det ene trolig var forbeholdt vertens private hushold. Disse opplysninger om Herberget Altona stammer fra dødsboet etter kjøpmann ''Giert Gjerding'' i 1697.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-03
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon