Redigerer August Strindberg (avsnitt)

=== Infernokrisen ===
[[Fil:August Strindbergs hem.JPG|mini|left|En av Strindbergs bosted i [[Lund (Sverige)|Lund]] på Grönegatan 8. Strindberg bodde egentlig i det gårdshuset som hører til eiendommen, men minneplaketten er plassert på hovedbygningen. Senere bodde han på Grönegatan 14.]]
August og Siri Strindberg skilte seg i 1891. August Strindberg hadde først elsket henne dypt men følelsene hadde gått over i brennende hat. Oppbruddet førte til en krise for dikteren. Strindberg flyttet til [[Berlin]], der han omgikkes blant andre [[Edvard Munch]], [[Stanisław Przybyszewski]] og [[Adolf Paul]] på vinstuen [[Zum schwarzen Ferkel]] (det svarte svinet). Ola Hanssons hustru [[Laura Marholm]] satte igang med ett fremgangsrikt forsøk med å få Strindberg kjent i Tyskland. Det ledet til at Strindberg trodde at Marholm hadde tatt hand om han for å få han inn på asyl og at hun hadde stjålet hans brev for å anvende dem mot han.<ref>[[Carl Grimberg]]: ''Svenska folkets underbara öden'', del IX, s. 542, P. A Norstedt & söners förlag, Stockholm 1924</ref> I et brev til [[Adolf Paul]] i 1894 skriver han om Marholm: «Med fru Mara käbblar man ej, man flår henne lefvande från fotsulan opp till örmandlarne och stoppar huden i halsen så hon qväfs -- vid gynnsamt tillfälle.»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet">[http://spraakbanken.gu.se/konk/ Språkbanken, Göteborgs universitet]</ref> 

I det korte ekteskapet (1893-1897) med den [[østerrike|østerrikske]] journalisten [[Frida Uhl]], som han fikk datteren Kerstin med, ble Strindberg rammet av en psykisk krise. Symptombildet har gjort at forskere på området har bedømt at det kan ha vært om en [[paranoid psykose]].<ref name="cullberg">[[Johan Cullberg|Cullberg, Johan]] (1992), ''Skaparkriser - Strindbergs Inferno och Dagermans''</ref>) Denne perioden, fra august 1894 og til slutten av 1896, har blitt kalt for «Infernokrisen» og ble beskrevet i den delvis selvbiografiske ''[[Inferno (bok)|Inferno]]'', som ble skrevet på fransk for et publikum som var interessert av det okkulte og handler om hans religiøse og psykiske krise i Paris og Østerrike, ''Legender'' og ''[[Till Damaskus]]''. 

{{Sitat|Hallucinationer, fantasier, drömmar synas mig ega en hög realitet. Om jag ser min hufvudkudde antaga menskliga former, så finnas dessa former der, och säger någon att de endast (!) danas i min fantasi, så svarar jag: –Ni säger endast? –Hvad mitt inre öga ser är mig mer!<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" />|Strindberg i et brev 1897}} 

Mellom 1893 og 1896 bodde han av og til i byene [[Dornach]], hvor Frida Uhls besteforeldre bodde, i [[Saxen]] og i [[Klam]], alle i [[Oberösterreich]]. To år senere vendte han tilbake for å treffe sin datter Kerstin og bodde da i Klam och Saxen. Han fikk sine visjoner om helvetet på jordene i Saxen i ravinelandskapet Klamschlucht. Byens innbyggere kalte ham «ein Spinner», en narr. I byen finnes et Strindbergsmuseum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.se/resor/osterrike/vandra-i-strindbergs-fotspar/|tittel=Vandra i Strindbergs fotspår|forfattere=|dato=2009-09-09|språk=sv|verk=DN.SE|forlag=|sitat=|url-tilgang=abonnement}}</ref> Schluchtweg minnet ham om inngangen til [[Dante]]s ''Inferno'' i ''[[Divina Commedia]]'', og det ½tyrkerhodet» som er omtalt i  Strindbergs ''[[Inferno (bok)|Inferno]]'' i kapitelet «Swedenborg»  fant han ved inngangen till Schluchtweg<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.klam.at/index.aspx?rubriknr=3101|tittel=Klamschlucht & Strindberg|forfattere=|dato=|verk=www.klam.at|forlag=|sitat=}}</ref> i Saxen. Etter denne perioden skal for øvrig Strindbergs kontakt med datteren Kerstin ha opphørt; som tenåring forsøkte hun å gjenoppta kontakten med sin far via brev, men han avviste henne, og ba henne glemme ham.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nsd.se/kultur/strindbergs-glomda-dotter-6623151.aspx|tittel=Strindbergs glömda dotter|forfattere=|dato=2011-12-31|fornavn=Kurt|etternavn=Bäckström|verk=www.nsd.se|forlag=|sitat=|besøksdato=2019-06-23|arkiv-dato=2019-06-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190623164046/https://www.nsd.se/kultur/strindbergs-glomda-dotter-6623151.aspx|url-status=død}}</ref>
[[Fil:August Strindberg (1899) painted by Carl Larsson.JPG|miniatyr|August Strindberg portrettert 1899 av [[Carl Larsson]].]]

Under «Infernokrisen» bodde Strindberg hos sin venn doktor Anders Eliasson på Lilla Norregatan 9 i [[Ystad]] for å pleie helsen, i ett hus som idag huser avisen [[Ystads Allehanda]]. Her hentet han inspirasjon til [[selvbiograf]]ien ''[[Inferno (roman)|Inferno]]''. Strindberg var hos Eliasson fra 12. juni til midten av juli 1895, og han var på sykehuset i Ystad siden hendene hadde blitt skadet av alkymi.  Strindberg bodde i 1896 på Hotel Orfila, som hadde navn etter kjemikeren [[Mathieu Orfila]], i [[Paris]] og det var her han fikk sitt psykoseanfall, da han trodde han ble forfulgt av en kunstforfalskerliga og hørte bankinger i veggene.<ref>Johan Cullberg, 1996 ISBN 91-27-05831-X</ref> Hotellet minte ham om et kloster.<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" />

Strindberg traff også en tysk maler som han trodde var en [[dobbeltgjenger]] til [[Healing|helbrederen]] [[Francis Schlatter]] som på mystisk vis hadde forsvunnet dette året. Strindberg ble redd og flyktet fra Paris i panikk til gode venner i [[Dieppe]]. Han skrev ett brev om opplevelsen: «Hvad det är vet jag ej! Men att jag är utsatt för något det är visst, ty samma hostningssignaler och knackningar som i Orfila upprepas här. Är det Polacken med sin gasapparat eller är det elektriska ingeniörer med ackumulatorer och reflektorer? ... Ser Ni nu att jag icke har mani utan är förföljd...»<ref name="Språkbanken, Göteborgs universitet" /> Polakken var [[Stanisław Przybyszewski]], som Strindberg trodde var ute etter hans liv. Strindberg trodde at han ble forfulgt og at Przybyszewski og hans hustru [[Dagny Juel]] hadde kommet till Paris for å drepe ham.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/cu31924026330666|tittel=Strindberg the man|etternavn=Uddgren|fornavn=Carl Gustaf|etternavn2=Uppvall|fornavn2=Axel Johan|dato=1920|utgiver=Boston, The Four Seas Company}}</ref>  

I perioden 30. juli til 28. august var Strindberg tilbake på besøk hos Anders Eliasson. Eliassons innelukkede gård gjorde han i ''Inferno'' om til et kloster. De «bengaliska rosor» som Strindberg skrev om i kapitlet «Helvetet» finnes fortsatt utenfor huset i Ystad. Etter dette besøket flyttet Strindberg til [[Lund (Sverige)|Lund]]<ref>[https://web.archive.org/web/20050405051017/http://genealogi.aland.net/bokkatalog/merinfo.php?id=2310&fulltext=1 Nättidningen Rötter]</ref> hvor han via [[Bengt Lidforss]] fikk kontakt med poeten [[Emil Kléen]], en av de få venner som Strindberg ikke hadde blitt uvenn med. Det var i Lund han skrev ''Inferno''. 

Strindbergs søster Elisabeth Strindberg ble i 1898 lagt inn på Nyköpings hospital, da hun led av [[depresjon]] og [[paranoia]], og hun døde på det [[Psykiatrisk sykehus|psykiatriske sykehuset]] i [[Uppsala]] i 1904. Strindberg baserte rollefiguren Eleonora i dramaet ''[[Påske (teater)|Påske]]'' på henne.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.se/books?id=fmR0VVRsWN8C&pg=PA95&lpg=PA95&dq=elisabeth+strindberg&source=bl&ots=o_yHyJB-Gj&sig=-nJMZ1yNQCanIbm7A_ChG2eSpYg&hl=sv&ei=S8e3StnEHc7r-AaUltDJCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result|tittel=Strindberg's Letters|etternavn=Strindberg|fornavn=August|dato=1992-01-01|utgiver=Athlone Press|år=|isbn=9780485114102|utgivelsessted=|side=96|sider=|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref> Fra midten av [[1890-tallet]] begynte Strindbergs med forsøk på [[vitenskap]]elige og [[alkymi]]stiske eksperimenter, blant annet ville han lage gull. En ny retning kom i denne perioden innen Strindbergs forfatterskap: fra [[anarkisme]], [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[naturalisme]] til [[mystikk]], [[symbolisme]] og [[okkultisme]].