Redigerer Atmosfærisk tilbakestråling (avsnitt)

=== Emisjon av langbølget stråling og atmosfærisk tilbakestråling ===
[[Fil:Flickr - Nicholas T - Autumnal (1).jpg|mini|Overskyete høstmorgener er ofte varmere, enn om himmelen er helt skyfri, noe som følger av skyenes store bidrag til tilbakestråling. {{byline|Nicholas A. Tonelli}}]]

Når gassmolekylene i atmosfæren absorberer langbølget stråling og mottar energi på andre måter, øker deres temperatur, og molekylene vil emittere langbølget stråling i alle retninger.<ref name=Lindsey/> Ved betraktning av absorpsjon og emisjon i atmosfæren, kan også den betraktes som et svart legeme.<ref name="Henriksen38"/> Den utsendte strålingen oppover fortsetter og treffer nye gassmolekyler som absorberer strålingen, de varmes opp, og det skjer en energitransport med temperaturøkning som resultat oppover i atmosfæren. En del av den emitterte varmestrålingen spres nedover, det som altså kalles for tilbakestråling.<ref name=Lindsey/>

Atmosfærens spesielle egenskap ved at den lar solstråler slippe relativt uhindret ned mot jorden, mens den langbølgede strålingen blir holdt tilbake, har ført til sammenligningen med et glasstak i et [[drivhus]]. I et drivhus slipper solstrålene lett gjennom glasset, mens varmestrålingen fra bakken og plantene blir holdt tilbake inne i det.<ref name=Roedel44>[[#Roedel|Roedel: ''Die Atmosphäre'' side 44.]]</ref>

Det som avgjør hvor mye en gass i atmosfæren absorberer av langbølget stråling, altså dens styrke som  drivhusgass, er dens konsentrasjon og hvert molekyls evne til å absorbere strålingen.<ref name=Mitchell/> Ved absorpsjon og emisjon av langbølget stråling endres molekylenes vibrasjons og rotasjonstilstand. Når molekylene så skifter energinivåer, enten ved å ta opp eller gi fra seg energi i form av elektromagnetisk stråling, skjer dette i diskrete overganger. Altså i sprang, kjent som [[kvant]]er. Dette gir seg utslag i at absorpsjon og emisjon skjer med samme bølgelengder for opptatt og utsendt stråling. Figuren (med tekst «Radiation Transmittet by the Atmosphere») viser de seks nederste panelene absorpsjonsspekteret til seks forskjellige gasser. En ser at karbondioksid, ozon og vanndamp absorberer mest effektivt. Spesielt har vanndamp egenskapen med å absorbere stråling i brede bånd.<ref name=Stordal18/>

Videre ser en i figuren at alle gassene i atmosfæren absorberer lite stråling i bølgelengdeområdet 10–12&#x20;μm. Dette kan også sees i det sammensatte absorpsjonsspekteret i midten av figuren. En sier at atmosfæren er ''[[Transparens|transparent]]'' («gjennomsiktig») for dette bølgeområdet for langbølget stråling, og den øverste kurven viser sterk intensitet for dette frekvensbåndet. Stråling med denne bølgelengden går gjennom atmosfæren og ut i verdensrommet, og en kaller dette for det ''atmosfæriske vinduet''.<ref name=Stordal18/>

En del av de menneskeskapte gassene som har økt konsentrasjon i atmosfæren absorberer stråling i dette bølgelengdeområdet. Dette gjelder [[lystgass]], [[metan]] og mange av [[klorfluorkarbon]]ene  (KFK-gasser). Disse gassene som absorberer i dette bølgelengdeområdet påvirker drivhuseffekten kraftig.<ref name=Stordal18/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Egeland, Alv | utgivelsesår = 1990 | tittel = Drivhuseffekten: jordens atmosfære og magnetfelt | isbn = 8299207304 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = [Universitetet i Oslo, Fysisk institutt] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904021 | side = 95}}</ref>

En pioner innenfor forskning på atmosfærisk tilbakestråling var den svenske fysikeren [[Anders Jonas Ångström|Anders Ångström]] (1814–1874), blant annet utviklet han en empirisk formel for å beregne størrelsen av tilbakestrålingen.<ref name=Iziomon/>