Redigerer Athens historie (avsnitt)

== Klassisk tid ==
[[det persiske riket|Persia]] hadde siden 558 f.Kr. drevet en gradvis ekspansjon. Før Athens fremvekst regnet [[Sparta]] seg som grekernes leder, eller ''[[hegemoni|hegemon]]''. Athen sendte i 500 f.Kr. styrker for å støtte [[det joniske opprør|grekernes opprør]] mot perserne i [[Lilleasia]]. Dette provoserte frem to persiske invasjoner av Hellas som begge ble beseiret under lederskapet til de athenske statsmennene [[Miltiades den yngre|Miltiades]] og [[Themistokles]].

Etter at det joniske opprøret ble slått ned og [[Milet]] falt i 494 f.Kr., var tiden kommet til å forsøke å legge Athen under seg. Persiske styrker kom til det greske fastland i 490 f.Kr. Athenerne seiret over dem ved [[slaget ved Marathon|Marathon]]. En liga av bystater ble dannet for å stå imot perserne. I 480 f.Kr. ble Athen angrepet, og store deler av byen ble ødelagt. Ved [[Slaget ved Thermopylene|Thermopylene]] vant perserne en dyrekjøpt seier mot [[Sparta]]. Den neste store trefningen kom ved [[slaget ved Salamis|Salamis]], der den greske flåten, under athensk ledelse, slo perserne og senket den persiske flåten. Athen ble beleiret og måtte evakueres to ganger, men i 479 f.Kr. ble perserne slått ved [[Plataia]], og ga opp forsøket på å erobre [[Hellas]]. Spartas hegemoni ble overført til Athen, og det var athens som førte krigen til Lilleasia.

Disse seirene gjorde at byen kunne føre de fleste egeiske og andre deler av Hellas sammen i [[det athenske sjøforbundet]], en athenskdominert allianse. Som en følge av perserkrigen ble det bygget nye bymurer i Athen, samt murer langs veien til havnebyen [[Pireus]].

Det 5. århundre f.Kr. markerte høydepunktet til Athen som sentrum for litteratur, filosofi og kunstformene. Noen av de største navnene i vestlig kultur og intellektuell historie levde i Athen i denne perioden: Dramatikerne [[Aiskhylos]], [[Aristofanes]], [[Evripides]] og [[Sofokles]], filosofene [[Aristoteles]], [[Platon]] og [[Sokrates]], historikerne [[Herodot]], [[Thukydid]] og [[Xenofon]], poeten [[Simonides fra Keos|Simonides]] og skulptøren [[Feidias]]. Den ledende statsmannen i denne perioden var [[Perikles]] som brukte skatten som ble betalt av medlemmene i det athenske sjøforbundet til å bygge [[Parthenon]] og andre store monumenter i det klassiske Athen. Byen ble, med Perikles' ord, «Hellas' skole».

Athen hadde blitt den dominerende bystaten i [[Hellas]], noe som skapte bekymring i [[Sparta]] og andre bystater. [[Første peloponneserkrig]] ble utkjempet 464 til 445 f.Kr. Krigen endte uten noen egentlig seierherre, men Athens ekspansjon hadde blitt stoppet. [[Andre peloponneserkrig]] brøt ut i 431 f.Kr. Området omkring Athen ble invadert av spartanere, og i 429 f.Kr. brøt det ut [[pest]] i Athen. Et av ofrene for pesten var Perikles, Athens ledende politiker. En fredsavtale ble forhandlet fram av [[Nikias]] i 421. Athens makt var nå sterkt redusert, og de måtte rive murene. Krigene endte til slutt i Athens fullstendige nederlag i 404.
[[Fil:Socrates Louvre.jpg|thumb|Byste av Sokrates.]]
En gruppe adelsmenn begikk statskupp i 413 og innførte [[oligarki]]. Dette fåtallsstyret ble moderert kraftig allerede i 411, da [[de femtusens råd]] fikk makten. Selv om dette ga makt til en mindre del av befolkningen enn demokratiet, var allikevel en stor andel av borgerne involvert i byens styre. I 400 f.Kr.{{tr}} ble demokratiet gjeninnført. Året etter fant en av mest berømte hendelser i byens historie sted, henrettelsen av [[Sokrates]].

I løpet av det 4. århundre f.Kr. fikk Athen tilbake noe av sin makt og reetablerte et modifisert athensk sjøforbund. Spartas tidligere allierte vendte seg mot byen. [[Argos]], [[Theben, Hellas|Theben]] og [[Korint]] allierte seg med Athen og kjempet mot Sparta i den uavklarte [[korintkrigen]] (395–387 f.Kr.) Theben ødela til slutt Sparta i 371 i [[slaget ved Leuktra]]. De greske byene (inkludert Athen og Sparta) vendte seg så mot Theben viss hegemoni ble stoppet i [[slaget ved Mantinea]] (362) med dødsfallet til sin militære geniale leder, [[Epaminondas]].

Den neste trusselen mot Athen kom fra [[Oldtidens Makedonia|makedonerne]]. Kong [[Filip II av Makedonia]] ekspanderte kraftig inn i gresk område, men holdt seg unna Athen til å begynne med. Athenerne hadde ikke mulighet til å stå imot, og gjorde alt for å holde på freden med Filip. I 340 f.Kr. hadde så mye av de greske områdene blitt erobret av haukene i Athen, ledet av [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]], fikk sin vilje, og Athen erklærte krig mot makedonerne. I 338 f.Kr. seiret Filip i [[slaget ved Khaironeia]], og Athen var i praksis under makedonsk kontroll. Hans sønn, [[Aleksander den store]], befestet denne kontroll. Aleksander utvidet den greske horisonten og avskaffet de greske bystatene. Dette markerer slutten på den klassiske tid, og begynnelsen på den hellenistiske. Then forble en rik by med et fremragende kulturliv, men var ikke lenger en uavhengig makt. Etter 200 år med makedonsk herredømme, ble Hellas absorbert av [[Romerriket]] i 146 f.Kr.

Athen forble et sentrum for læring og filosofi i de 500 årene med romersk styre, beskyttet av keisere som [[Nero]] og [[Hadrian]]. Men overgangen til [[kristendom]]mens imperium gjorde slutt påbyens rolle som sentrum for hedensk lærdom. Keiser [[Justinian I|Justinian]] stengte filosofiskolene i 529. Dette regnes vanligvis som slutten på den antikke historien til Athen.