Redigerer Asta Nielsen (avsnitt)

== Privatliv ==
Asta Nielsen var gift tre ganger, men i sin [[selvbiografi]] ''Den tiende [[muse]]'' omtalte hun verken sin datter eller sine ekteskap.<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=astanielsen «Asta Nielsen», ''gravsted.dk]</ref> Første ektemann var Urban Gad (1879-1947) som hun var gift fra 1912 til [[skilsmisse]]n i 1918.<ref>Poul Malmkjær: ''Asta: mennesket, myten og filmstjernen'' (s. 107 og 184), forlaget P. Haase, København 2000, ISBN 87-559-1132-3</ref> I 1919 giftet hun seg med den svenske reserveløytnanten Ferdinand Wingårdh som hun skilte seg fra i 1923.<ref>Poul Malmkjær: ''Asta: mennesket, myten og filmstjernen'' (s. 201-02)</ref>  I årene 1923-36 bodde hun sammen med den russiske skuespilleren Gregorij Chmara. I 1970 giftet hun seg på [[Frederiksberg kommune|Frederiksberg rådhus]] med kunsthandleren Anders Christian Theede (1899-1988). 

I 1901 hadde hun fått datteren Jesta – men fortalte aldri hvem faren var. Jesta ble levert på et [[barnehjem]], men en måned senere hentet Asta Nielsen barnet igjen på oppfordring av sin mor som sa:  «''I vår familie gir vi ikke bort barn.''» Jesta vokste opp hos sin mormor og fikk først kontakt med sin mor langt oppe i tenårene, da morens karriere var på sitt høyeste, og datteren kom i veien. Smerten over dette fulgte Jensa hele livet. Hennes mor bosatte seg på Peter Bangsvej 61. Våren 1966 traff forfatteren [[Henrik Stangerup]] divaen i et middagsselskap, «''84 år og frisk som en 40-åring''», skrev han i sin [[posthum]]e [[essay]]-samling ''Tværtimod''. Han ønsket å lage en [[kortfilm]] med og om henne, men det skar seg raskt da han kom i skade for å kalle henne «fru Nielsen». Hun opplyste straks at han fikk kalle henne enten «fru Asta Nielsen» eller ''die Asta'' som tyskerne gjorde. «''«Fru Nielsen» kan De kalle [[renholder]]en min.''» Prosjektet strandet fullstendig da Stangerup nektet å klippe i scenene.<ref>[https://www.berlingske.dk/kultur/den-foerste-diva Dorte Myhre: «Den første diva»,] ''[[Berlingske]]'' 15. august 2003</ref> 
[[Fil:Asta_Nielsen_collage.jpg|thumb|Selvportrett fra 1960-tallet.]]
Jesta tok sitt liv 12. oktober 1964 etter at mannen hennes, Paul Vermehren, omkom i en [[bilulykke]]. Asta Nielsen døde i 1972 på [[Frederiksberg Hospital]] der hun var innlagt etter å ha brukket et bein. Hun er begravd i fellesgraven på [[Vestre kirkegård (København)|Vestre kirkegård]], der også datteren og svigersønnen hennes er begravd.<ref>[http://knerger.de/html/nielsenaschauspieler_33.html Bilde av Asta Nielsens grav]</ref>

I 1994 ble Mosestien ved siden av [[Nordisk Film]] i [[Valby]] - kjent fra de danske filmene om [[Olsen-banden]] - omdøpt til Asta Nielsen strædet.<ref>[https://clausib.blogspot.com/2012/12/asta-nielsen-strdet-valby-tidligere.html Asta Nielsen-stredet i Valby, København]</ref> Eva Tind laget i 2016 en [[dokumentarfilm]] om stumfilmstjernen. Det finnes en [[dødsmaske]] av Asta Nielsen som er i Torben Skjødt Jensens eie.<ref>[https://www.ekkofilm.dk/anmeldelser/en-rod-lober-asta-nielsen/ Brian Petersen: ''En rød løber for Asta Nielsen'', filmanmeldelse 12. september 2016]</ref> Jensen laget en portrettfilm om Nielsen i 2003, ''Den talende muse'', basert på [[lydopptak]] av telefonsamtaler mellom Nielsen og hennes venn Frede Schmidt i årene 1957-59.<ref>[https://filmcentralen.dk/grundskolen/film/den-talende-muse ''Den talende muse'', 2003]</ref>