Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

=== Nederlandene ===
[[Fil:Arthur Wellesley by John Hoppner.jpg|thumb|Wellesley som oberstløytnant, rundt 26 år gammel, i 33. regiment. Portrettmaleri av [[John Hoppner]], ca. 1795.]]
I 1793 ble [[Frederick, hertug av York og Albany|hertugen av York]] sendt til [[Flandern]] for å lede den britiske andelen av en alliert hær utsett for å invadere Frankrike. I juni 1793 seilte Wellesley sammen med 33. regiment ut fra havnen i [[Cork]] i Irland med kurs for [[Oostende]] i dagens [[Belgia]] som del av en ekspedisjon for forsterke hæren i Flandern. De kom for sent fram og slo seg sammen med hertugen av York mens han trakk seg tilbake mot [[Nederlandene]].

Den 15. september 1794 i [[slaget ved Bokstel]], øst for [[Breda (Nederland)|Breda]],<ref name="Holmes_30">Holmes (2002), s. 30.</ref> fikk Wellesley, som midlertidig hadde kommandoen av sin brigade, sin første kamperfaring. Mens general [[Ralph Abercromby|Abercromby]] trakk seg tilbake i møtet med overlegne franske styrker, holdt 33. kompani fiendens kavaleri unna, noe som gjorde det mulig for naboenhetene å trekke seg trygt tilbake.

I løpet av det meget harde vinteren som fulgte, dannet Wellesley og hans regiment en del av en alliert styrke som holdt forsvarslinjen langs elven [[Waal]]. 33. regiment, sammen med resten av hæren, men fikk tunge tap grunnet sykdom og vinteren. Wellesleys helse ble også påvirket av klima og miljø.<ref>Holmes (2002), s. 31.</ref>

Selv om kampanjen endte katastrofalt ved at den britiske hæren ble fordrevet ut av Nederlandene av franskmennene og inn i Tyskland, fikk Wellesley verdifull erfaring og lærte blant annet bruken av stødige infanterilinjer mot fienden som avanserte, og viktigheten av støtte fra marinen.<ref>Holmes (2002), s. 31.</ref> Han forsto også at årsaken til at kampanjen feilet var delvis hærførerne og den svake organiseringen ved hovedkvarteret.<ref name="Holmes_32">Holmes (2002), s. 32.</ref> Han bemerket senere om sin tid i Nederlandene at «i det minste lærte jeg hva man ikke skulle gjøre, og det er alltid en verdifull lærdom.»<ref name="Holmes_32" /> 

Da han kom tilbake til Storbritannia i mars 1795 vendte han tilbake til posisjonen som parlamentsmedlem for Trim for andre gang.<ref name="Holmes_33">Holmes (2002), s. 33.</ref> Han håpet på å få posisjonen som krigsekretær i den nye irske regjeringen, men den nye [[Irlands stattholder|stattholderen]], [[John Pratt, 1. marki Camden|lord Camden]], klarte ikke å sikre ham denne posisjonen og tilbød ham en annen og mindre attraktiv stilling.<ref name="Holmes_33" /> Wellesley avslo og vendte tilbake til sitt regiment som nå lå i [[Southampton]] i England og forberedte seg på å seile til [[Vestindia]]. Etter sju uker til sjøs tvang en storm flåten tilbake til [[Poole]] i [[Dorset]].<ref name="Holmes_33" /> Regimentet ble gitt tid til å samle krefter og noen få måneder senere besluttet [[Whitehall]], hvor [[Forsvarsdepartementet (Storbritannia)|forsvarsdepartementet]] har sitt hovedkvarter, å sende regimentet til India. Wellesley ble da forfremmet til full oberst ved ansiennitet den 3. mai 1796<ref>[https://www.thegazette.co.uk/London/issue/13892/page/460 «No. 13892»], ''The London Gazette''. 14. mai 1796, s. 460.</ref> og noen få uker senere seilte de mot [[Kolkata|Calcutta]].<ref>Holmes (2002), s. 34.</ref>