Redigerer Artenes opprinnelse (avsnitt)

==Darwinismens mottakelse og bruk i Norge==
I Norge var især naturvitenskapsmannen, folkloristen og eventyrfortelleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] tidlig ute med å tilegne seg og videreformidle Charles Darwins lære. Asbjørnsen gjorde [[Charles Darwin]] kjent i Norge gjennom blant annet en bokanmeldelse i 1861 i bladet ''Budstikken''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skinnemoen, Knut | utgivelsesår = 1979 | tittel = Forstmester J.B. Barth | isbn = 8271040499 | utgivelsessted = | forlag = Norsk skogbruksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042904128 | side = }}</ref> Den første oversettelse til nordiske språk ble gjort av dansken [[Georg Brandes]] i 1871.

Evolusjon ble straks tatt opp i [[vitsetegning]]er i vittighetspressen. Norske ukeblader som ''[[Ny illustreret Tidende]]'' og det humoristiske ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]'' gjenga i 1880-årene de populære tegneseriestripene fra tyske ''Fliegende Blätter'', som gjennom tre tegneserieruten fremstilte oppfinnsomme løsninger på hvordan f.eks. en kaffekanne gjennom et mellomnivå kunne utvikle seg til en kaffekjerring, osv. I Norge førte ikke Artenes opprinnelse og evolusjonsteorien til samme allmenne debatt som i [[Storbritannia]]. Debatten her var i all hovedsak vitenskapelig. Selv om en del geistlige krefter stilte seg kritisk, stilte ikke kirken her seg like unisont kritisk som de konservative kreftene i den [[Anglikanske kirke]] hadde gjort.

Etter at ideene på ulikt vis var blitt behandlet vitenskapelig, ble den også tatt opp innenfor skjønnlitteraturen, som f.eks. i [[Henrik Ibsen]]s ''[[Vildanden]]'', hvor både dyrenes overlevelsesevne inne på mørkeloftet,<ref>De firedyreartene som holdes fanget inne på mørkeloftet er som i Darwins husdyrforsøk; villand, kaniner, høns og duer.</ref> og menneskets balanserte streben mellom arv og miljø, blir et tema. Samtidig som det såes tvil om lille Hedvigs egentlige opphav, foregår det nemlig en strid mellom ulike strategier. Gregers Werle krever den ideale fordring, og at en må leve i full sannhet, mens doktor Relling deler ut livsløgner i store doser, og mener at folk godt kan holdes oppe i troen på seg selv og leve på en illusjon. Forhenværende teolog Molvik, med en tilbøyelighet til alkohol, har han innbilt bærer noe demonisk i seg som må få utløp, mens den pompøse Hjalmar Ekdal, med hang til dovenskap, får høre at han er en stor oppfinner. Det er bare å slappe og ta det med ro så vil oppfinnelsen komme av seg selv.

På 1900-tallet oppsto en egen [[sosialdarwinisme]] innenfor såvel biologien som sosiologien. Samfunnet ble også beskrevet som en levende organisme. Retningen var spesielt sentrert omkring konkurranse og maktfaktorer, og la mindre vekt på det dynamiske aspekt som forkynte at både utvikling og overlevelse var knyttet til ideen om «naturlig seleksjon». Det oppsto etterhvert, innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag en kraftig kritikk av sosial-darwinismen, som i blant også ble stemplet som vulgær-darwinisme.

I 1996 ble 100 norske vitenskapsfolk bedt om å nevne den boken de oppfattet som tidenes viktigste faglitterære bok. Over 40 av disse svarte «Artenes opprinnelse». På bakgrunn av kåringen ble førsteutgaven av verket nyoversatt og gjenutgitt i 1998 som bind 1 i [[Bokklubbens Kulturbibliotek]]. Forrige utgivelse var bokens sjette utgave som er blitt oversatt til norsk i (1889).