Redigerer Art deco (avsnitt)

=== Society of Dekorative Artists (1901–1945) ===
Framveksten av art deco var nært forbundet med økningen i statusen til dekorative kunstnere, som til sent på 1800-tallet ble ansett som kun håndverkere. Begrepet ''arts décoratifs'' (kunstdekoratører) var i bruk i 1858,<ref name="Gerlinger"> Gerlinger, Marion (4. mai 2022): [https://www.linearity.io/blog/art-deco/ «Arts Décoratifs: the history of Art Deco»], ''Linearity''</ref> og fikk status i 1875 da det ga designere av møbler, tekstiler og annen dekorasjon offisiell status. Société des artistes décorateurs («Foreningen av dekorative kunstnere»), eller SAD, ble grunnlagt i 1901, og dekorative kunstnere fikk de samme rettighetene til rettighetsopphav som malere og skulptører. En lignende bevegelse utviklet seg i [[Italia]]. Den første internasjonale utstillingen som utelukkende er viet dekorativ kunst, ''Esposizione Internazionale d'Arte Decorativa Moderna'', ble holdt i Torino i 1902. Flere nye magasiner viet dekorativ kunst ble grunnlagt i Paris, blant annet ''Arts et décoration'' og ''L'Art décoratif moderne''. Seksjoner for dekorativ kunst ble introdusert i de årlige salongene til Sociéte des artistes français, og senere i [[Salon d’automne]]. Fransk nasjonalisme spilte også en rolle i gjenoppblomstringen av dekorativ kunst, da franske designere følte seg utfordret av den økende eksporten av rimeligere tyske møbler. I 1911 foreslo SAD en stor ny internasjonal utstilling av dekorativ kunst i 1912. Ingen kopier av gamle stiler ville være tillatt, kun moderne verk. Utstillingen ble utsatt til 1914; og deretter, på grunn av krigen, til 1925, da den ga navn til hele familien av stiler kjent som «Déco».<ref> Benton, Benton & Wood (2003), s. 165–170.</ref>

<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Art Deco table, chairs, carpet.jpg|Bord og stoler av Maurice Dufrêne og teppe av Paul Follot på Société des artistes décorateurs i 1912]]
Fil:‘Lady with Panther’ by George Barbier for Cartier, 1914.jpg|''Kvinne med panter'' av George Barbier for Louis Cartier (1914).
Fil:Jacques-émile ruhlmann, poltrona 'oreille cassée', parigi 1914, 01.JPG|Lenestol av Émile-Jacques Ruhlmann (1914), nå i [[Musée d'Orsay]], [[Paris]]
</gallery>

Parisiske varehus og motedesignere spilte også en viktig rolle i framveksten av art deco. Framtredende virksomheter som sølvtøyfirmaet [[Christofle]], glassdesigneren [[René Lalique]] og juvelerene [[Louis Cartier]] og Boucheron begynte å designe produkter i mer moderne stiler.<ref> [https://books.google.no/books?id=yslUAAAAMAAJ&q=Art+Deco.+Louis+Vuitton,+Christofle,+Ren%C3%A9+Lalique,+Louis+Cartier,+Boucheron&redir_esc=y ''Metropolitan Review, Volume 2''], Metropolitan Press Publications, 1989, s. 8.</ref><ref name="Campbell_42"> Campbell, Gordon (9. november 2006): ''The Grove Encyclopedia of Decorative Arts'', Oxford University Press, USA, [https://books.google.no/books?id=i3Od9bcGus0C&q=%22Andr%C3%A9+Vera%22&pg=PA42&redir_esc=y#v=snippet&q=%22Andr%C3%A9%20Vera%22&f=false s. 42] (Vera), s. 43 (Cartier), s. 243 (Christofle), s. 15, 515, 527 (Lalique), s. 13, 134 (Boucheron), ISBN 0195189485</ref> Fra og med 1900 rekrutterte varehus dekorative kunstnere til å jobbe i designstudioene sine. Utsmykningen av [[Salon d’automne]] fra 1912 ble betrodd varehuset [[Printemps]],<ref> [https://web.archive.org/web/20180201192912/http://www.salon-automne.com/wp-content/uploads/2013/01/catalogue-SA-2012.pdf Salon d'Automne 2012, exhibition catalogue] (PDF). Arkivert fra [http://www.salon-automne.com/wp-content/uploads/2013/01/catalogue-SA-2012.pdf originalen] (PDF) 1. februar 2018.</ref><ref name="Campbell_42-43"> Campbell, Gordon (9. november 2006): ''The Grove Encyclopedia of Decorative Arts'', Oxford University Press, USA, ISBN 0195189485; s. 42-43</ref> og det året opprettet det sitt eget verksted, Primavera.<ref name="Campbell_42-43"/> I 1920 ansatte Primavera mer enn 300 kunstnere, hvis stiler varierte fra oppdaterte møbelversjoner av stilene til Ludvig XIV, Lugvis XVI, og spesielt Ludvig Filip, laget av [[Louis Süe]] og Primavera-verkstedet, til mer moderne former fra verkstedet til varehuset Au Louvre. Andre designere, som blant annet [[Émile-Jacques Ruhlmann]] og Paul Follot, nektet å bruke masseproduksjon, og insisterte på at hvert stykke skulle lages individuelt. Den tidlige art deco-stilen inneholdt luksuriøse og eksotiske materialer som ibenholt, elfenben og silke, veldig lyse farger og stiliserte motiver, spesielt kurver og buketter med blomster i alle farger, som til sammen ga et modernistisk utseende.<ref>Laurent, Stephane (2002): «L'artiste décorateur», i Benton, Charlotte; Benton, Tim; Wood, Ghislain, red.: ''Art Deco, 1910–1939'', Renaissance du Livre, s. 165–171</ref>