Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

=== Strategi ===
[[File:Bernard Law Montgomery.jpg|thumb|Feltmarskalk [[Bernard Montgomery]]]]

Eisenhower foreslo en «bred front-strategi» der de allierte hærene til Montgomery i Belgia og Bradley lenger sør i Frankrike avanserte parallelt på en flere hundre mil bred front inn i Tyskland. Montgomery – og Bradleys aggressive underordnede, [[George S. Patton]] – ønsket begge en konsentrasjon av krefter, et «enkelt angrep» framover og inn i Tyskland, men begge mann så på seg selv som lederen av et slikt angrep. Montgomery sa at den allierte strategien skulle være «ett kraftig fullblods fremstøt over Rhinen og inn i hjertet av Tyskland støttet av alle ressursene til de allierte hærene». En slik politikk ville degradere Bradleys amerikanske hærer til en «rent statisk rolle»<ref> MacDonald (1963), s. 10.</ref> På sin side sa Patton at med 400 000 liter bensin kunne han være i Tyskland om to dager. Krigsplanleggerne vurderte begge menns forslag som taktisk og logistisk umulige.<ref>Axelrod, Alan (2006): ''Patton''. New York: Palgrave Macmillan. ISBN 9781403971395; s. 141.</ref>

Mens han var enig i at Montgomery angrep inn mot industridistriktet [[Ruhr]] i Tyskland skulle prioriteres, mente Eisenhower fortsatt at det var viktig å «få Patton i bevegelse igjen». Denne strategien ble bestridt av Montgomery, som hevdet at med forverring av forsyningssituasjonen, ville han ikke være i stand til å nå Ruhr, men «en forflytting av våre nåværende ressurser (...) ''ville være'' tilstrekkelig for å få ''ett'' framstøt mot Berlin».<ref> Ellis & Warhurst (2004), s. 17.</ref> Montgomery foreslo opprinnelig ''Operasjon Comet'', en begrenset og raskt luftbåren operasjon som skulle settes i gang 2. september 1944. Comet så for seg å bruke britiske og polske luftbårne styrker for å erobre flere broer på vei til Rhinen.<ref> Bennett (2008), s. 19–21.</ref> Men flere dager med dårlig vær og Montgomerys bekymringer over økende mengde i tysk motstand fikk ham til å utsette operasjonen og deretter avbryte den 10. september.<ref name="Pogue_281">Pogue (1954), s. 281.</ref>

Montgomery erstattet Comet med operasjon Market Garden, en mer ambisiøs plan for å omgå [[Vestvollen]] til det tyske forsvaret ved å hekte seg på rundt den nordlige enden og sikre en kryssing av Rhinen, og dermed få en direkte vei til Ruhr. En annen faktor var eksistensen av steder for oppskytning av [[V-2]] i Nederland som lanserte [[rakett]]angrep mot London. Den 10. september fortalte Dempsey, den britiske andre hærsjefen, til Montgomery at han var i tvil om denne planen. Montgomery svarte at han nettopp hadde mottatt en ordre fra den britiske regjeringen om at V-2-utskytningsstedene rundt [[Haag]] skulle nøytraliseres og at planen derfor måtte fortsette.<ref> Hibbert (2003), s. 29–30.</ref>

Eisenhower skal etter sigende ha fortalt Montgomery hvorfor en «enkelt angrep» mot Berlin ikke var mulig:

<blockquote>
«Det du foreslår er dette – hvis jeg gir deg alle forsyningene du ønsker, kan du dra rett til Berlin – rett som direkte (800 km) til Berlin? Monty, du er gal. Du kan ikke gjøre det... Hvis du prøver en slik lang kolonne i et enkelt framstøt, må du utløse divisjon etter divisjon for å beskytte flankene dine mot angrep.»<ref name="Ryan_85–88"> Ryan, Cornelius (1974): ''A Bridge Too Far'', Popular Library: s. 85–88.</ref>
</blockquote>

Likevel samtykket Eisenhower til Operasjon Market Garden, og ga den «begrenset prioritet» angående forsyninger – men bare som en del av et framskritt på en bred front.<ref>Hibbert (2003), s. 30–31.</ref> Eisenhower lovet at fly og lastebiler skulle levere ytterligere 1000 tonn med forsyninger daglig til Montgomery for operasjonen.<ref> MacDonald (1963), s. 129</ref>

Eisenhower var også under press fra USA om å bruke den første allierte luftbårne hæren så snart som mulig.<ref> Pogue (1954), s. 269.</ref> Etter Normandie hadde de fleste av de luftbårne styrkene blitt trukket tilbake til England, og omdannet til den første allierte luftbårne hæren av to britiske og tre amerikanske luftbårne divisjoner og den polske 1. uavhengige fallskjermbrigaden.<ref>MacDonald (1963), s. 128.</ref> Atten luftbårne operasjoner hadde blitt foreslått, og deretter kansellert, da de raskt bevegelige allierte bakkestyrkene overskredet de tiltenkte sonene for å landssette fra luften.<ref name="Pogue_281"/> Eisenhower mente at bruken av de luftbårne styrkene kunne gi det militære trykket som var nødvendig for de allierte å krysse Rhinen.<ref> MacDonald (1963), s. 119–120.</ref>