Redigerer Arkitektur i København (avsnitt)

== 1900–tallet ==
[[Fil:Nationalbanken 1.jpg|thumb|[[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]]s fasade. Bygningen er tegnet av [[Arne Jacobsen]] og fullført av [[Dissing+Weitling]] etter hans død.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2704 Danmarks Nationalbank hos DAC] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2704 |date=20120613025624 }}</ref>{{byline|Thue}}]]
[[Fil:Grundtvigs Kirke Copenhagen.jpg|thumb|left|[[Grundtvigs kirke]] på Bjerget i Bispebjerg har en helt unik arkitektur og imponerende størrelse. Kirken er tegnet 
av arkitekt [[P.V. Jensen Klint]] og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med trekk av gotikk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke og kirkerommet er Danmarks største. Kirken fremstår som en landsbykirke i katedralformat. Den lave bebyggelsen rundt ble oppført 1924-36 i samme stil og understreker kirkens format.{{byline|Jan Rasmussen}}]]
Det tyvende århundre startet med byggingen av byens sjette rådhus, [[Martin Nyrop]]s hovedverk og den [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] bygningskunstens gjennombrudd, København rådhus fra 1905. I 1911 fikk byen enda en stor bygning i samme stil: [[Københavns hovedbanegård]] tegnet av [[Heinrich Wenck]].

[[Art nouveau|Jugendstil]]en var sjelden i Danmark, men ved Rådhuset ligger [[Anton Rosen]]s [[Palace Hotel]] fra 1910.

[[Københavns politigård|Politigården]] fra 1924 av [[Hack Kampmann]] m.fl. er det mest fremstående eksempel på den strenge [[Klassisistisk_arkitektur#Nyklassisisme|nyklassisismen]] som preget [[Norden]] i [[1920]]&ndash;årene. 

[[Grundtvigs kirke]] fra 1940 på ''Bjerget'' i [[Bispebjerg]], tegnet av arkitekt [[P.V. Jensen Klint]] og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med [[Gotisk arkitektur|gotiske]] trekk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke – kirkerommet er Danmarks største. 

En av 1900&ndash;tallets største arkitekter [[Arne Jacobsen]] introduserte [[modernisme]]n i [[Danmark]] med [[Bellevue Teatret]] og boligbebyggelsen [[Bellavista boligbebyggelse|Bellavista]] nord for København. Selve byen har han preget med tre bygninger: Stellings Hus på [[Gammeltorv]], [[Radisson Blu Royal Hotel (København)|Royal Hotel]], hvor han sto for hotellets totaldesign inkl. møbler, bestikk og farvesetning og [[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]] fra 1978. Akkurat som Politigården fremstår den fra utsiden som svært lukket og avvisende, men innenfor inneholder den gårdhaver. Disse tre bygningsverkene går for å være hovedverker i dansk modernistisk arkitektur.

Kommunens fremsynte planlegging utkrystalliserte seg i [[1930]]&ndash;, 40&ndash; og 50&ndash;årene i bebyggelsen av [[Nordvestkvarteret]] og [[Bispebjerg]], Sundbyene og det tidligere banegårdsterrenget ved Vesterport. 

Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble støttet av [[Fingerplanen]] fra 1947. Fingerplanen fastslo at den bymessige fortettingen i fremtiden først og fremst skulle konsentreres i korridorer – fingre – langs S-banenettet og at mellomrommene skulle holdes av til grønne områder. 
[[Fil:Utzon paustian furniture showroom and restaurant.jpg|thumb|[[Jørn Utzon]]s Paustianhus fra 1987. Utzon mottok den danske Betonelement-Prisen i 1987 sammen med sønnene [[Kim Utzon|Kim]] og [[Jan Utzon|Jan]] for denne bygningen.<ref>[https://archive.today/20120526210313/http://www.bef.dk/inspiration/betonelement-prisen/prisvindere/1987 Vinder af Betonelement-Prisen 1987]</ref>{{Byline|seier+seier}}]]
Den stigende bilismen var med på å endre bybildet og i de første årene satset kommunen på å utvide gatene for å tilfredsstille trafikkstrømmen. Enkelte steder gikk man så langt at man hadde planer om å erstatte deler av byen med motorveier og kommersielle sentre, blant annet gjaldt det Vesterbro. På begynnelsen av 1970-tallet endret imidlertid kommunen syn og gikk over til en mer bevaringsverdig politikk.

[[1970]] og [[1980-årene]] var preget av internasjonal modularkitektur samt en byggeiver som hovedsakelig var konsentrert til forstadskommunene, oftest i form av elementbebyggelse i [[betong]]. I de sentrale delene av København var det i perioden mest fokus på bysaneringer og nedrivning av kummerlig bakgårdsbebyggelse i brokvarterene og enkelte deler av Nørrebro ble ryddet til fordel for erstatninger som vakte debatt.

Noen av unntakene var [[Tegnestuen Vandkunsten]]s postmodernistiske boligbebyggelse fra slutten av [[1980-årene]] med fantasifulle pastellfarvesammensetninger og [[Jørn Utzon]]s elegante, hvite søylebårne [[Paustian]]hus fra 1987, som satte standard for arkitekturen langs Kalkbrænderiløbskajen i [[Nordhavnen]].

I 1980-årene var byen på konkursens rand og dette ga seg utslag i gjenbruk. I begynnelsen av 90-årene ble byens plasser fredet av statsarkitekten og [[Sankt Hans Torv]] og Gammeltorv/Nytorv er i dag populære byrom.

Mot slutten av århundret blomstret arkitekturen. I første omgang i forbindelse med vellykkede tilbygg til eksisterende kulturinstitusjoner som Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Biblioteks tilbygg, Den Sorte Diamant.