Redigerer Arkitektur (avsnitt)

== Arkitektur og byggeskikk ==
[[Fil:Classical orders from the Encyclopedie.png|miniatyr|Klassiske søyler]]
24. juli 1827 vedtok [[Stortinget]] en [[bygningslov]] for [[Christiania]]. Innstillingen angir fem formål: brannforebyggelse, fri ferdsel og god adkomst til eiendommer, sykdomsforebyggelse, soliditet og sluttelig «at Bygningsmaaden ikke fornærmer Publicums æsthetiske Sands». Stortingskomiteen skilte mellom «den alminnelige bebyggelse» som skulle underlegges strenge regler, og «den skjønne bygningskunst», som krevde lempeligere bestemmelser.<ref>Larsen, 1988, s. 86-87</ref> Dette er kanskje det tidligste skriftlige vitnesbyrd i Norge om en bevisst distinksjon mellom to nivåer av bebyggelse. Uttrykkene kunne like gjerne ha vært omskrevet med «byggeskikk» og «arkitektur», men byggeskikksbegrepet var ennå ukjent.

Distinksjonen mellom to nivåer har lang hevd også på engelsk. I ''Seven Lamps of Architecture'' (1848) definerer [[John Ruskin]] arkitektur som tilføyelsen av skjønnhet og andre aktverdige trekk ut over det nødvendige i en bygning, og [[Nikolaus Pevsner]]<ref>Pevsner 1943</ref> poengterer den bevisste hensikt å oppnå en estetisk virkning som gjør tingen til noe mer enn bare en bygning. Han bruker [[Katedralen i Lincoln]] som eksempel på et arkitekturverk, mens sykkelskuret utenfor bare er en bygning. Den svenske arkitekturforskeren ''Björn Linn'' nevner disse to som talsmenn for en ''eksklusiv'' arkitekturdefinisjon, i den grad de hevder at bevisst estetiserende hensikt bare kan påvises for visse objekter. Problemet er at den store gruppen bygninger de utdefinerer fra arkitekturen, ikke får noen annen betegnelse enn «bygning».<ref>Linn 1996, 1.10</ref>