Redigerer Aristide Briand (avsnitt)

=== Høyredreiningen ===
Briand var som statsmann tilstrekkelig overlegen til ikke å la seg binde av politiske doktriner eller formler; han var også for behendig, for praktisk, for meget opportunist til ikke å kunne skifte standpunkt. Denne hans «overgang» til høyre trådte klarere frem særlig etter at han den 4. januar 1908 hadde gått fra undervisningsministeriet med justisministeriet. Under de sosiale kamper i de følgende år vek han ikke tilbake for strengt å undertrykke ethvert tilløp til anarkistiske revolter uten hensyn til om han derved kom til å støte tidligere tilhengere. Det endte da også med at han den 1. november 1909 ble formelt utstøtt av det sosialistiske nasjonalråd.

Han var den gang ministerpresident, i det han satt som dette 24. juli 1909 - 30. oktober 1910 og på ny i et rekonstruert ministerium 3. november 1910 - 27. februar 1911. Resten av dette år var Briand utenfor. Men da hans venn [[Raymond Poincaré]] med samtlige moderate og høyregruppers tilslutning den 14. januar 1912 dannet sin nasjonale samlingsregjering, tok han Briand med som en særlig vel anskrevet justisminister. Og da Poincaré i januar 1913 ble valgt til republikkens president, var det hans første regjeringshandling den 21. januar å utnevne et rekonstruert ministerium med Briand som sjef og innenriksminister. Briands 3. kabinett skulle imidlertid ikke bli av lang varighet. Det falt allerede den 18. mars på en votering i senatet. Denne gang vendte Briand ikke tilbake før [[René Viviani]] i august 1914 dannet sitt store samlingsministerium med landets forsvar under [[første verdenskrig]] som eneste programpost. Også i dette var Briand justisminister.<ref name="autogeneret1" />