Redigerer Argentinas herrelandslag i fotball (avsnitt)

===På vei til storhet (1973–1990)===

[[File:Bundesarchiv Bild 183-N0704-308, Fußball-WM, DDR - Argentinien 1-1.jpg|thumb|left|Øst-Tyskland header inn 1-0 mot Argentina i VM i 1974 i en kamp der begge lagene allerede var slått ut.]]
Argentina forandret seg markant deretter. Da de kom i kvalifiseringsgruppe til [[VM i fotball 1974|VM i 1974]] med Bolivia og Paraguay, startet de med en sterk 4-0 hjemme mot Bolivia og deretter det eneste poengtapet, 1-1 borte mot Paraguay. Bortekampene mot Bolivia var vanskelige på grunn av høyden stadion lå på (over 3500 meter over havet), og flere argentinske spillere ble sendt til [[Tilcara]] i [[Jujuy]]-provinsen. Byen lå 2500 meter over havet, og flere toppspillere dro dit. Spillerne ble imidlertid glemt av det kaotiske AFA og måtte livnære seg delvis av å spille vennskapskamper. Pressen fikk vite så lite om laget at de ble kalt «spøkelseslandslaget».<ref>[http://desdeeltablon.blogspot.com.ar/2009/04/de-memoria-la-seleccion-fantasma.html De memoria: La selección fantasma] - Desde el tablón, 1. april 2009, hentet 19. februar 2013</ref>

Deretter vant Argentina de to gjenværende kampene og kvalifiserte seg videre til VM. I VM møtte Argentina først et svært godt {{F|Polen}} som de tapte for, før de spilte uavgjort mot {{F|Italia}} og slo {{F|Haiti}} med akkurat nok til å komme foran Italia på målforskjell. I andre gruppespill møtte Argentina {{F|Nederland}}, {{F|Øst-Tyskland}} og Brasil. Argentina tapte først stygt 0-4 for [[totalfotball]]spillende Nederland før de tapte 1-2 mot Brasil i sitt første VM-oppgjør mot naboene. Argentina var dermed ute av VM, og deres siste kamp, mot Øst-Tyskland, var uten betydning. Kampen endte 1-1, og Argentina endte sist i gruppen på grunn av målforskjell, på grunn av kampen mot Nederland.

====Menotti (1974-82)====

Etter den skuffende innsatsen, ble det trenerbytte. Den nye treneren var [[César Luis Menotti]]. Argentina hadde ingen større hell i Copa America, der de endte med fire poeng etter å ha slått {{F|Venezuela}} to ganger og tapt begge kampene mot Brasil. De skulle heller ikke ut i kvalifisering til [[VM i fotball 1978|neste VM]] da de var verter. Selve VM var kontroversiell på grunn av at det sittende militærdiktaturet hadde gjennomført [[Den skitne krigen]] mot opposisjonelle to år før, og Argentina var ikke ansett som særlig trygt. VM ble også kontroversielt på grunn av særlig Argentinas kamp mot Peru og på grunn av finalen.<ref name="universal"/> Uansett startet hjemmelaget med å slå Ungarn og Frankrike, før de tapte 0-1 for Italia. I andre gruppespill møtte Argentina Brasil, Peru og Polen. Argentina slo Polen og spilte uavgjort mot Brasil. Før kampen mot Peru måtte Argentina vinne med minst tre mål mer enn Brasil vant med over Polen. Kampen mellom Brasil og Polen ble spilt før kampen mellom Argentina og allerede utslåtte Peru, og endte 3-1 til Brasil. Det betydde at Argentina måtte vinne med fire mål mot Peru, på grunn av at Brasil ellers ville ha flere scorede mål. Argentina vant hele 6-0 mot Peru etter to mål av [[Mario Kempes]] og to av [[Leopoldo Luque]]. Det var snakk om at det hadde forekommet bestikkelser fra argentinsk side, delvis fordi Peru brukte sin andrekeeper, som var født i Argentina. Imidlertid ble ingenting bevist.<ref>[http://www.independent.co.uk/news/uk/bungs-and-bribes-football-cant-kick-this-habit-1611274.html Bungs and bribes football can't kick this habit] - The Independent, 15. mars 1995, hentet 18. februar 2013</ref>

Det holdt til finalen for Argentina. Der møtte de Nederland igjen. Argentina hadde en kontroversiell start på kampen, der de lot Nederland vente i sju minutter før de kom ut, for så å klage på at gipsen [[René van de Kerkhof]] hadde på seg, noe som medførte enda større uthaling av tiden.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/video/video=1013337/index.html 1978 FIFA World Cup™ Final] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/video/video=1013337/index.html |date=20130327181349 }} - FIFA.com hentet 15. februar 2013</ref> Kampen var preget av hardt spill fra begge lag i allerede kontroversielt VM.<ref>[http://www.bbc.co.uk/blogs/jonathanstevenson/2010/05/the_story_of_the_1978_world_cu.html The story of the 1978 World Cup] - BBC Sport 18. mai 2010, hentet 10. februar 2013</ref> Kampen ble tett og jevn. Kempes scoret i det 37. minutt, og holdt ledelsen helt til det 82. minutt. Da utliknet [[Dick Nanninga]] for Nederland. Kampen gikk til ekstraomganger, der Mario Kempes og [[Daniel Bertoni]] fastsatte sluttresultatet til 3-1 til Argentina. Argentina ble dermed verdensmester og Kempes ble turneringens toppscorer med ett mål.

Imidlertid fulgte ikke Argentina opp Copa America like bra, og de tapte gruppen med Bolivia og Brasil etter to bortetap og seier mot Bolivia og uavgjort i en kamp med ett rødt kort til hver av lagene mot Brasil. Som regjerende mester trengte heller ikke Argentina å kvalifisere seg, så neste konkurranse ble VM i 1982. Innimellom var det en uhøytidelig markering av 50-årsjubileet for det første VM i Uruguay i 1981. Argentina lyktes ikke denne gangen like bra som i 1974. De slo {{F|Vest-Tyskland}} og spilte uavgjort mot Brasil, men Brasil gikk foran på flere scorede mål.

I [[VM i fotball 1982|VM i Spania i 1982]] hadde Argentina slutten på en periode og begynnelsen på en ny. Tre viktige figurer, treneren Menotti og stjernene [[Osvaldo Ardiles]] og Kempes hadde VM i 1982 som sitt siste VM. Samtidig ble det første VM for det store talentet [[Diego Maradona]]. På tross av at de fire var samtidig på plass, var Argentinas VM-innsats relativt svak. De begynte med 0-1 mot {{F|Belgia}} før de slo Ungarn 4-1 med to mål av Maradona, ett av Ardiles og ett av Bertoni, også han i sitt siste VM. Med en kontrollert 2-0 med straffe fra Passarella og mål av Bertoni. Argentina gikk dermed til gruppe med Italia og Brasil, begge lagene for tredje gang på rad. Argentina tapte først for Italia med 1-2, så for Brasil med 1-3. Dermed var Argentina ute. Menotti ble erstattet da han kom hjem.

====Bilardo (1982-90)====

Ny trener ble [[Carlos Bilardo]]. Bilardo startet i mesterskapssammenheng med Copa America, der han stilte med et lag bestående utelukkende av spillere i den argentinske ligaen. Argentina spilte uavgjort i to kamper mot {{F|Ecuador}}, og enda de slo Brasil hjemme og spilte uavgjort borte, endte de bak Brasil på målforskjell etter at Brasil slo Ecuador hele 5-0 hjemme. Dermed var Argentina ute av Copa America. Dette ble lagt merke til av media, som kritiserte Bilardos taktikk- og strategifokus foran kortpasningene og driblingene som var landets varemerke. Bilardo kommenterte ikke anklagene, og fokuserte på kvalifiseringen til [[VM i fotball 1986|VM i Mexico]]. Argentina begynte med fire seire, hjemme og borte mot Venezuela og Colombia. Foran de to kampene mot Peru hadde Argentina 3 poengs ledelse (seier ga 2 poeng), men etter et bortetap ble ledelsen redusert til ett poeng. Hjemme lå de under til det 81. minutt, da Argentina greide å utilkne. Argentina var dermed direktekvalifisert til VM, mens Peru måtte spille kvalifisering mot Chile. Peru tapte klart for Chile, som tapte like klart for Paraguay.

Argentina var dermed sikret plass i VM i Mexico. Før VM møtte de tre lag, Frankrike, {{F|Norge}} og {{F|Israel}}. De to første kampene endte med tap, mens Israel ble slått 2-7. I VM havnet Argentina i gruppe med Bulgaria, Italia (nå for fjerde gang på rad) og {{F|Sør-Korea}}. Argentina vant 3-1 over Sør-Korea og spilte uavgjort mot Italia. Med 2-0 mot Bulgaria holdt det til utslagskamper. I åttendedelsfinalen møtte Argentina Uruguay og vant 1-0 med [[Pedro Pasculli]] som matchvinner. Deretter gikk det til kvartfinale og en svært kontroversiell kamp mot England. Argentina tok ledelsen ved at Maradona først driblet seg gjennom flere spillere, så passet han til [[Jorge Valdano]] som sendte ballen via [[Steve Hodge]] inn i straffefeltet, der Maradona (165&nbsp;cm) hoppet opp mot Englands keeper [[Peter Shilton]] (185&nbsp;cm) og vant duellen ved bruk av venstrearmen. Maradona sa senere at det var «litt Maradonas hode og litt Guds hånd»<ref>[http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/article745800.ece Maradona: I hold my hands up] {{Wayback|url=http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/article745800.ece |date=20160303193933 }} The Sun- 31. januar 2008, hentet 19. februar 2013</ref> Andremålet var imidlertid uproblematisk. Maradona driblet seg gjennom hele Englands forsvar og satte ballen i mål. England reduserte mot slutten, og kampen endte dermed 2-1 til Argentina.

I semifinalen møtte Argentina Belgia, som hadde slått dem fire år tidligere. Denne gangen var Argentina det beste laget, og Maradona, som hadde servert lagkameratene flere gode pasninger, tok saken i egne hender i andre omgang og scoret begge målene i Argentinas 2-0-seier. I finalen møtte Argentina Vest-Tyskland. Foran finalen kommenterte Bilardo da han fikk muligheten til å svare sine kritikere at «Jeg ble opplært i å aldri se meg tilbake, og dette er noe jeg har overlevert til mine spillere. (...) Vårt land kommer seg aldri noen steder om vi alltid ser bakover».<ref>[http://news.google.com/newspapers?nid=1821&dat=19860628&id=OTctAAAAIBAJ&sjid=L74EAAAAIBAJ&pg=1503,9788632 Critics go rough on Bilardo, Beckenbauer]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Rock Hill Herald, 28. juni 1986, hentet 19. februar 2013</ref>

Finalen ble tett og jevn, med Maradona tungt markert. I det 83. spilleminutt fant han likevel [[Jorge Burruchaga]] som ble matchvinner med Argentinas 3-2-scoring. Argentina ble dermed verdensmestre for andre gang på tre mesterskap.

Bilardo lyktes imidlertid ikke å gjenskape magien i Copa América på hjemmebane i 1987. Argentina vant riktignok puljen, men tapte semifinalen mot Uruguay. Også bronsefinalen, mot Colombia, tapte de. Dette forplantet seg i andre kamper, inkludert et tap for {{F|Sovjetunionen}} og Vest-Tyskland, og deretter tap for {{F|Australia}} og uavgjort mot {{F|Saudi-Arabia}}. Argentina var imidlertid automatisk kvalifisert til [[VM i fotball 1990|VM i 1990]]. Før VM var imidlertid Argentina med i et nytt Copa America, denne gangen i Brasil. Argentina vant gruppen sin, men tapte deretter mot Uruguay og Brasil og spilte uavgjort mot Paraguay i finalegruppen. Det holdt til en tredjeplass.

Argentina fikk ingen drømmestart på VM heller. De begynte med å tape for overraskelseslaget {{F|Kamerun}}, som gjennomførte kampen med ni mann etter utvisninger i det 61. og 89. minutt. Deretter slo Argentina Sovjetunionen 2-0 og spilte uavgjort mot {{F|Romania}}. Dette gjorde at Argentina kom seg til åttendedelsfinalen som beste treer. I åttendedelsfinalen møtte Argentina igjen Brasil, for fjerde gang på fem VM. Denne gangen vant Argentina 1-0 etter mål av [[Claudio Caniggia]]. I kvartfinalen møtte Argentina {{F|Jugoslavia}} og kampen endte 0-0. Maradona hadde ikke scoret hittil, og da kampen gikk til straffespark, ble han den første av to argentinere som bommet. Det ble imidlertid tre bom fra Jugoslavia, og [[Gustavo Dezotti]] satte inn den avgjørende straffen for Argentina. I semifinalen ble det mye av det samme. Italia tok ledelsen ved turneringens toppscorer [[Salvatore Schillaci]], mens Caniggia, den eneste argentiner som scoret mer enn ett mål i VM, utliknet. Igjen gikk kampen til straffespark, og igjen var det Argentina, denne gang med Maradona som siste straffelegger, som vant.

I finalen slet Argentina mot et langt bedre Vest-Tyskland, og tapte 0-1 på et straffespark. Det var konsensus om at denne finalen var blant de dårligste i en av de mest defensive VM noensinne.<ref>[http://www.nytimes.com/1990/07/09/sports/sports-of-the-times-winning-ugly-losing-ugly-just-plain-ugly.html "Winning Ugly, Losing Ugly, Just Plain Ugly"] New York Times, 9. juli 1990, hentet 19. februar 2013</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/blogs/jonathanstevenson/2010/05/the_story_of_the_1990_world_cu.html The story of the 1990 World Cup] - BBC, 26. mai 2010, hentet 19. februar 2013</ref> Argentina fikk to mann utvist på slutten av kampen. Bilardo trakk seg etter VM, og Maradona signaliserte at han ikke kom til å fortsette, han heller.<ref>[http://muyfutbol.com/36561/equipos-historicos-argentina-1991-la-era-post-maradona-y-un-comienzo-auspicioso/ Equipos históricos: Argentina 1991, la era post Maradona y un comienzo auspicioso] {{Wayback|url=http://muyfutbol.com/36561/equipos-historicos-argentina-1991-la-era-post-maradona-y-un-comienzo-auspicioso/ |date=20130618105830 }} - Myfutbol 31. august 2012, hentet 19. februar 2013</ref>