Redigerer Arbeidet (avsnitt)

===Etterkrigsårene===
Ved frigjøringen høstet kommunistene mye sympati for sin innsats i motstandskampen. NKP hadde en opptur, og utgivelsen av ''Arbeidet'' ble tatt opp igjen i en tid preget av fredsrus og optimisme. Den kom som dagsavis og nådde en tid hele 10-12 000 i opplag.<ref>Side 323. [[Guri Hjeltnes]]: ''Avisoppgjøret etter 1945'', Aschehoug 1990</ref> Så sent som ved utgangen av 1947 var opplaget fortsatt om lag 7000 eksemplarer.<ref>Side 149. [[Per Selle]]: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref>

Kommunistenes tilbakegang på slutten av 1940-tallet fikk imidlertid også følger for ''Arbeidet''. Snart slet avisen for å opprettholde de daglige utgivelsene. En medvirkende årsak til at avisen ble svekket var at redaktør i [[1940]], [[Johanna Bugge Olsen]], ble dømt til 6 måneders betinget fengsel for landssvik fordi hun hadde trykket materiale som ble oppfattet som unasjonalt. Lignende ting sto på trykk i andre aviser uten at redaktørene her ble dømt.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= [[Tore Pryser]]
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1991
| artikkel=
| tittel= Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= [[Tiden Norsk Forlag]]
| side= 106
| isbn= 82-10-03346-8
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Kommunistenes viktigste organ på Vestlandet forsvant ved inngangen til [[den kalde krigen]], i 1949. I oktober måtte ''Arbeidet'' trappe ned til tre utgaver i uka, før den i november stanset helt. Da gikk den inn for godt, med unntak av spredte enkeltnumre utgitt av NKP i Bergen senere.<ref>Side 99. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>